Eit sterkt brygg av krevjande poesi

Dikt med eit ukorrupt nærvær, skrivne frå innsida av ein av våre store poetar.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Arvid Torgeir Lie er no noko heilt for seg sjølv i norsk poesi. Her møter me ein poet som har teke opp i seg den europeiske lyrikken sine sterkaste impulsar, og på ein suveren måte omforma dei til eit heilt personleg uttrykk. Me kan sjå gjenklang av Gunnar Björling, René Char og Paul Celan. Men også ein drope Vesaas finst med i dette sterke brygget av krevjande poesi.

Boka i år tek opp tråden frå «Eksakthet, nærvær» som kom i 1995. Her finst dikt om eit magisk siffer med «magerhetens lys og skrattens rus», om kronblad og harmonikatonens glød.

Men mest handlar det om det å stilla seg framfor den eksisterande røyndommen og «foreine det nødvendige med det verdige». Med ei nærast taoistisk målsetning sirklar dikta seg inn mot det å sjå motsetjingane som samlevande par, til dømes som «det karriges overflod», og ikkje slik me er så vane med å førestilla oss dei i det som Sigmund Mjelve kalla «halvlivet, dobbellivet».

Soleksakthetens lys - ,

under myndigheten i sitt nærvær

førebudde det ingenting anna enn

ei røynd

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer