Det sies at når en mann gifter seg med sin elskerinne, oppstår det en ledig stilling. Den 11. desember skal Stortinget vedta at «Ja, vi elsker dette landet» er Norges offisielle nasjonalsang.

Stortingsrepresentant Morten Wold (Frp) mener at det «vil være et stolt øyeblikk for mange nordmenn» når dette blir vedtatt. Som sangforsker mener jeg at en slik offisiell status bør åpne for at mange flere sanger kan få elskerinneplassen i befolkningen og bli de facto nasjonalsang.

Spør deg selv, hvilken sang er det som gjør deg til en del av fellesskapet her på berget? Er det «Norge i rødt, hvitt og blått», «Fagert er landet», eller kanskje «Mitt lille land»? En slik tilnærming til konseptet nasjonalsang, har en lang historie. For på det tidspunktet «Ja, vi elsker» fikk den statusen den har, florerte det med nasjonalsanger.

Før VG-lista og Spotify's strømmedata, kunne vi måle en sangs popularitet ved å se på om den solgte godt som skillingstrykk. Mange kjenner til betegnelsen skillingsviser, men strengt tatt er en skillingsvise bare en sangtekst som har vært en del av et skillingstrykk.