NY SJANSE: «Individualisering» er til vanlig et skjellsord i sosialpolitikken. Når det gjelder rusfeltet er det langt på vei gjeldende politikk. Foto: Endre Vellene / Dagbladet
NY SJANSE: «Individualisering» er til vanlig et skjellsord i sosialpolitikken. Når det gjelder rusfeltet er det langt på vei gjeldende politikk. Foto: Endre Vellene / DagbladetVis mer

Eks-narkomane må slippe å gå viralt for å få en ny sjanse

Lag en bedre narkotikapolitikk. Dropp lykkehjul-samfunnet.

Kommentar

Historien om eks-narkomane Aleksander «rørte forrige uke hele landet», som vi litt enkelt sier det på avisspråket. Det er en fantastisk og dramatisk fortelling om 29-år gamle Aleksander Vattøy Dyrhol fra Larvik, med fortid som narkoman og hjemløs. Etter en overdose for to år siden fikk livet hans et vendepunkt. Han ble rusfri, men sleit med å komme i jobb. Etter at han skrev om situasjonen sin på Facebook, ble statusen delt over 21 000 ganger. Allerede mandag denne uka var han i jobb.

Underveis ble han heiet fram i sosiale medier, tradisjonelle medier og med lykkeønskninger fra Erna Solberg. «Det er flott at arbeidsgivere klarer å se bort fra hull i CV-en og gi folk en ny sjanse.» Jeg er selvsagt enig, og gir min tommel opp.

Solskinnshistorier som Aleksander sin, hører likevel med til sjeldenhetene. De fleste som sliter alvorlig med rus har problemer med å komme tilbake til samfunnet. Mange av de som har rusproblemer lever med dem i skjul og kan være tilsynelatende velfungerende mennesker med A4-liv.

Rusproblemer er kort sagt langt mer sammensatt enn det tradisjonelle bildet vi har av den tunge rusmisbrukeren kontra den nyktre som har begynt et nytt og bedre liv. Å ha en mer nyansert tilnærming til rus er likevel tilnærmet umulig så lenge samfunnet og lovene har en gammeldags og stivbeint holdning til fenomenet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Avkriminalisering av bruk er fortsatt fullstendig tabu i de fleste politiske miljøer. Politiet fortsetter å aksjonere mot rekreasjonell bruk, og jager slitne narkomane. Personer som straffes for bruk og besittelse av små mengder narkotika, har økt med 43 prosent på ti år.

Det begynner å bli en akseptert sannhet at krigen mot narkotika er feilslått. I mangelen på en ny tilnærming fortsetter likevel krigen. Ofrene er blant andre slike som Aleksander, slik livet hans var for bare to år siden.

Aleksander fikk en ny sjanse, men det er knapt noen i samfunnet vårt vi gir dårligere muligheter. «Individualisering» er til vanlig et skjellsord i sosialpolitikken, og betyr at ansvaret for ditt eget liv legges på deg, og deg alene. Samfunnet tar ikke ansvar. Når det gjelder rusfeltet er det langt på vei gjeldende politikk.

Det er i praksis et lykkehjul-samfunn, der det kreves ekstrem egeninnsats eller flaks for å komme seg videre. Det er ikke arbeidsgiveres skepsis mot «hull i CV-en», en skjønnmalende omskrivning av tidligere rusproblemer, som er den store utfordringen. Den stikker dypere. Erna Solberg bør heller arbeide for at slike som Aleksander ikke trenger å få historien sin til å gå viralt, før han får en ny sjanse i livet.