Eksepsjonelle utgivelser

Maria Malibran inkarnert, på sjelden utgivelse.

Anne-Sophie Sensualitetens triumf.

Grex Vocalis Forsert humor og god korsang.

CD: Dette er uka for lysende enkeltprestasjoner. Først ut er mezzoen Cecilia Bartoli, iscenesatt som den legendariske Maria Malibran i to utgaver, begge med bonusspor på dvd. Den ene er en liten bok i cd-format, den andre en stor versjon av den samme, i coffee-table versjon. Og det er en eksepsjonell utgivelse, ikke bare på grunn av bokformatet. På en måte fortsetter Bartoli sin tidligere praksis med utgivelser nærmest kulturhistorisk tematisert, der hun henter opp sangerprofiler eller sjeldne repertoargodbiter som hun serverer som velklingende resultater av mye historisk utforskningsarbeid.

Og Maria Malibran er en studie verd. Hun var en av

romantikkens store sangere, omtrent på Rossinis og Bellinis tid, med en eventyrlig karriere blant annet i USA (ved hjelp av Mozarts tidligere librettist, da Ponte, som var blitt impresario og professor ved Columbia-universitetet!), før hun la Europa for sine føtter. Hun er ikke bare av det slaget som inkarnerte en ny kunstnertype, hun ble en av de viktigste modellene for fenomenet den romantiske artist.

Bartoli og hennes hjelpere har hentet fram mye materiale som minst er ei bok verd. Og hun framlegger det med seg selv i hovedrollen, helt ned til innmonteringen av sitt eget, vakre portrett på Malibrans sted i alle bildene av artefakter knyttet til Malibrans liv. Det blir som om både hun og vi får vanskelig med gjøre rede for hvem som er hvem.

Men det ender ikke som navlebeskuelse. Bartoli formår nemlig å gi stemme til Malibran-myten. Hun har et nytt grep om sangstil, oppførelsespraksis og fortolkningsmåter som får musikken til å blomstre opp. Og orkesteret hennes spiller helt på lag, Zürich-operaens «La Scintilla», ledet av Adam Fischer. Deler av dette ligger i randen av repertoaret. Men ikke bare. Hør på når Bartoli synger Bellini, og du får høre noe vi aldri har opplevd maken til. I så måte avsluttes utgivelsen med et desidert høydepunkt: Bartoli i en lavmælt versjon av Bellinis «Casta Diva». Den er verd hele utgivelsen.

Også Anne-Sophie Mutter er ute med solo-utgivelse. Det er en cd uten nye spor, bare håndplukk fra hva vi har kunnet høre tidligere, «Simply Anne-Sophie» som den heter, også denne med bonusspor på dvd. Men det holder

i massevis. For streifet gjennom denne delen av Mutters repertoar blir en ren lystvandring, en fortettet presentasjon av verdens flottest fiolintone. Jeg kan ikke forestille meg sensualitet mer konsentrert framstilt enn hva vi får her.

Og så er det selvfølgelig ikke hopet opp i overdoser, men perfekt balansert.

Grex Vocalis er ute med Grieg, på 2L. Skal du begeistres helt, må du være mer mottakelig for Griegs mannskor og den noe forserte nasjonale humoren som preger mye av utvalget. Men «Fire salmer» er også med. Der hører vi tydelig at kvinnestemmene med fordel kunne ha fortettet klangen mer, og at foredraget som helhet kunne ha vært mer finstilt.

Men sett under ett er det en fin utgivelse, fra et av de bedre korene vi har her til lands.