Ekshibisjonisme nå

ADVARSEL: Dette er ikke et kritisk utspill. Dette er ros. Ros til et tv-program som

a) sendes på TV2 (herregud)

b) presenteres av Coca Cola, Burger King og Se og Hør (nå går han for langt)

c) viser sunn, norsk ungdom anno 2003 (jasså?)

Jeg snakker om «Idol». Kommersialismens nye høyborg, naive drømmers himmelport.

Jeg bøyer meg i stjernestøvet.

EKSHIBISJONISME: Fra latin, av exhibere, «vise fram, utstille», trang til å vise seg fram eller blottlegge seg. «Idol» er magneten for dagens unge ekshibisjonister. For eksempel 16 år gamle Linn fra Bergen. Hun står foran et dommerpanel, hun er omringet av kameraer, hun synger en sang av Shakira og en sang hun har laget selv, og hun går videre!, og hun hopper!, og hun danser!, hun roper høyt. Linn sier at hun alltid har hatt lyst til å bli popstjerne. Men hun sier at det er først nå, i dag, at hun er sikker på at hun kommer til å bli det. Popstjerne, altså. Og så avslutter hun med følgende informasjonsbulletin:

- Jeg lager masse dritbra sanger!

I 1988 HADDE JEG min siste musikalske opptreden. Jeg og de andre guttene i klasse 6d på Spjelkavik barneskole sang «Yellow submarine» av Beatles foran et publikum bestående av foreldre, småsøsken og lærere. Applausen ville ingen ende ta, men jeg trodde ikke på den. Innerst inne visste jeg at det hadde vært en grusom forestilling, med falske toner, stemmeskifte, utakt og nervøse blikk. Til slutt dro vi ned verdenskartet. Jeg skjulte meg bak USA.

Der og da inngikk jeg en kontrakt med meg selv: heretter skal jeg bare betrakte. Aldri opptre.

DERFOR ER JEG imponert over alle de håpefulle som tør å stille opp i «Idol.» Jeg overrumples av folks selvtillit, av sangtalenter, av dansetalenter, av mangelen på selvinnsikt. Noen ganger er det så flaut å se på deltakerne at jeg må ta fram puta. Andre ganger er dommerpanelet, med Ole i\'Dole som klar favoritt, så nådeløs i sine kommentarer at jeg frykter for deltakernes psykiske helse.

Og midt oppe i det hele smiler programleder Thomas Numme akk så sjarmerende, og medprogramleder Harald Rønneberg forteller bløte vitser, og de klemmer på hverandre, smiler til hverandre, koser seg glugg ihjel.

VINNEREN AV «IDOL» blir ikke popstjerne, slik TV2 lover. Det er godt mulig at vedkommende får gitt ut en låt, kanskje låten spilles på Radio1, kanskje vinneren får opptre i andre TV2-programmer, synge på et kjøpesenter i Akershus, dele ut ballonger til barn av foreldre på handletur. Men han eller hun blir ikke popstjerne. Bare se på Cape - bandet TV3 skapte. Hvor ble det av dem?

MEN GI NÅ BLAFFEN i det. Poenget er at «Idol» er underholdning av beste sort. 549000 seere sitter klistret til tv-skjermene. Jeg er - helt ukritisk - en av dem.

Artikkelforfatteren er reportasjeleder i Dagbladet FREDAG.

IDOLET: Willy Young vant den britiske finalen.