Eksorsisme på Nationaltheatret

Programmet for våren 2007 lagt frem i dag.

(Dagbladet.no): I dag presenterte Nationaltheatret programmet for våren 2007. På programmet står både en videreføring av kjente stykker som «Folk og røvere i Kardemomme by», «Vente på Godot» og «Gengangere».

I tillegg skal sju nye stykker vises frem, blant andre «Glassmenasjeriet» av Tennessee Williams, og «Markens grøde» av Knut Hamsun:

- Jeg synes det er pirrende å la en tysk regissør fremføre «Markens grøde». Det må bli feil og rett på samme tid, sa sjef for Nationaltheatret, Eirik Stubø, da han la frem programmet i dag.

Eksorsisme

Hans Petter Blad står bak «Eksorsistene», som har urpremiere 15. februar. Stykket er inspirert av den kjente filmen «The Exorcist», men regissør Gard B. Eidsvold sier at stykket ikke har så mye med filmen å gjøre:

- Vi vil frigjøre oss fra filmen. Det eneste de to verkene har til felles er at det er en mor og en datter i sentrale roller, og at det er et rom som er viktig. Teater kan ikke konkurrere med film, så vi må diskutere frykt på teatrets premisser, men vi kan bruke effekter som lys og lyd, sier Eidsvold til Dagbladet.no.

Stykket handler om frykt og unnlatelse, og Eidsvold ønsker å diskutere temaet på et metafysisk, mentalt og fysisk nivå:

- Fryktens paradoks er at en egen frykt påfører andre frykt, og det er i denne sirkelen ondskap oppstår. Samtidig er ondskap nødvendig for å forstå det gode.

DISKUTERER FRYKT: Gard B. Eidsvold vil diskutere frykt og unnlatelse i stykket «Eksorsistene». Foto: SCANPIX
DISKUTERER FRYKT: Gard B. Eidsvold vil diskutere frykt og unnlatelse i stykket «Eksorsistene». Foto: SCANPIX Vis mer

Men han skynder seg å understreke at stykket også er morsomt:

- Det er morbid. Hans Petter har en utrolig evne til å se det vittige i det mørke.

Frykt har vært et gjengangsord i internasjonal politikk siden 11. september. På spørsmål om «Eksorsistene» er politisk, svarer han slik:

- Alt godt teater forsøker å være politisk.

Savner politiske tekster

Øystein Røger skal fremføre Allan Edwalls låter i teaterkonserten «Kom!». Edwall var en av sveriges mest kjente skuespillere, og er kjent fra blant annet «Ronja Røverdatter», «Brødrene Løvehjerte» og «Fanny og Aleksander».

Stykket har urpremiere på Torshovteatret 24. februar. Det innebærer blant annet at Røger skal spille gitar selv:

- Det er kjempeskummelt, men det er derfor jeg gjør det, jeg liker å utfordre meg selv, sier Røger til Dagbladet.no.

Han har med seg musikerne Kristin Skaare, Geir Sundstøl og Erland Dahlen. Sammen skal de fremføre tekster gjendiktet av Øyvind Berg:

- Edwall har friske tekster, og er ikke redd for å vise virkeligheten, uten filter. Musikken hans er en total utlevering av ham selv, i tillegg til at han er politisk. Det er for få politiske tekster i Norge.

Røger sier Edwall hadde noe som mange mangler i Norge i dag:

- Jeg savner tekster som tar tak i samfunnet, og det er jo veldig mye slik det er i dag. Jeg vil ha tekster som er i samtale med tiden vi lever i. Det var Edwall, for eksempel i «Limpan», som handler om en alkoholiker som ikke kommer inn på rehabiliteringen fordi den stenger klokken tre.

Edwall, som døde i 1997, var alt fra skuespiller til teatersjef, og ga ut tre plater først etter at han var fylt 50 år. Øystein Røger, ble introdusert for Edwall tidlig:

- Pappa ville at jeg skulle høre på Edwall da jeg var 20, men jeg ville jo bare høre på Simple Minds, The Smiths og Joy Division.

Nå når han har blitt eldre, har den svenske skuespilleren og musikeren en tydeligere appell:

- Jeg kjenner meg godt igjen. Jeg er jo 43 år, og har forhåpentligvis like lenge igjen å leve som jeg har levd til nå.

Metateater

Nicolai Cleve Broch spiller hovedrollen i «6 personer søker en forfatter», og kan foreløpig se langt etter juleferie, i og med at stykket har premiere 6. januar.

- Jeg er veldig spent, vi er midt i prosessen, sier Cleve Broch til Dagbladet.no.

I stykket sliter en regissør (Nicolai Cleve Broch) med at stykket hans er i ferd med å falle fra hverandre, en situasjon som er godt kjent for Cleve Broch:

- Det er sånt som skjer. På teater må man male med bred pensel, og det hender at regissøren blir stående som et slags trafikkpoliti midt i kaoset, og at innholdet forsvinner.

Midt i dette kaoset dukker det opp seks uferdige skikkelser, som krever at historien de har med seg gjøres ferdig og spilles ut:

- Det er et teater i teatret. Stykket leker med flere virkelighetsnivåer, og det som oppstår når det dukker opp seks karakterer som trenger hjelp fra regissøren.

Plottet åpner for å bruke mange teatralske grep:

- I dag er vi så vant med at man leker med virkeligheten. Det blir opp til publikum å tolke om de seks karakterene som dukker opp befinner seg i regissørens hode, eller om de egentlig eksisterer.

PRESENTERTE PROGRAMMET FOR VÅREN:</B> Sjef på Nationaltheatret, Eirik Stubø.
<B>«KOM!»</B> Allan Edwalds tekster fremføres i stykket «Kom!», som har Heddaprisvinner Øystein Røger i hovedrollen.