Eksotisk sirkushistorie

Fortellinger rundt sirkus og omreisende tivolier er i medvind, blant annet gjennom den strålende tv-serien «Carnivale». Sara Gruen har skrevet en roman som formidler mye av denne eksotiske mytologien.

Ukas bokanmeldelser.

BOK: Det er få ting som kan by på så mye romantikk, dramatikk og eksotiske rariteter som sirkusfortellinger: De eksotiske dyrene, de fantastiske triksene og framfor alt de mange ulykkelige skjebnene som ble stilt til skue før den vestlige verden ble mer «human»: Verdens tykkeste, dverger, elefantmennesker og apemennesker.

Skjebner som vekker en tvetydig pirrende nysgjerrighet.

Det visste Fosnes Hansen da han skrev «Løvekvinnen». Og det visste amerikanske Sara Gruen da hun skrev bestselgeren «Vann til elefantene» i 2006.

Lurvet sirkus

«Vann til elefantene» er en erindringsroman lagt i munnen på nitti år gamle Jacob Jankowski. Han sitter på et gamlehjem og tenker seg sytti år tilbake, til tida rundt depresjonen i USA.

Som ung nesten ferdig utdannet veterinær, havnet han via tragiske omstendigheter på «Benzini-brødrenes Mest Spektakulære Sirkus i Verden». Et lurvet lite sirkus ledet av den snuskete direktør Onkel Al, som forgjeves prøvde å konkurrere med det legendariske «Ringling-sirkuset».

Onkel Als høyre hånd er den sjarmerende dyreansvarlige August. Hans sjarm skal vise seg å ha et grusomt janusansikt. August er gift med vakre Marlena, som har de mest fantastiske hesteoppvisninger. Jacob blir selvsagt hodestups forelsket, og et dødbringende drama er i gang.

SIRKUSELEFANTEN: Dyrehold på sirkus er et omstridt fenomen. Mens dyrevernere deler ut flygeblader utenfor sirkusene, blir både barn og voksne fascinert av de enorme dyrene. Foto: LINDA NÆSFELDT
SIRKUSELEFANTEN: Dyrehold på sirkus er et omstridt fenomen. Mens dyrevernere deler ut flygeblader utenfor sirkusene, blir både barn og voksne fascinert av de enorme dyrene. Foto: LINDA NÆSFELDT Vis mer

Enormt klasseskille

Det mest interessante i denne underholdende boka er innsikten i en verden der klasseskillet var enormt. En brutal virkelighet der artistene representerte overklassen, og arbeiderne til dels levde som dyr, og fikk «rødt kort» når de var flertallige. «Rødt kort» betød at de ble kastet av sirkustoget i fart.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her er ellers de mest ulykkelige fortellinger om en Shakespeare-lesende dverg hvis mor solgte ham til sirkuset da han var fjorten. Og om en krigsskadd alkoholiker som blir lam etter å ha drukket forbudstidas hjemmebrent «Jamaica-ginger». For øvrig en av de mange historiene Gruen har hentet fra virkeligheten.

Flodhest i formaldehyd

Sara Gruen er mest opptatt av dyrene i sirkuset. Hun har latt den vakre elefanten Rosie få en sentral plass. Rosie som virker stokk dum, inntil noen snakker til henne på polsk, og hun utfører all verdens kunster. Gruen forteller i etterordet at dette er hentet fra en virkelig historie om en legendarisk elefant som bare forsto tysk.

Gruen har også bakt inn andre sirkusanekdoter. Deriblant den om flodhesten som ble syltet i formaldehyd, og om en avdød to hundre kilos «sterk» dame som ble trukket i parade i et elefantbur.

Det er lite sirkusromantikk i denne fortellingen, som rommer hjerteskjærende historier om dyremishandling. Også dette hentet fra sirkushistoriske kilder. Mest brutalt var det når et sirkus gikk konkurs, og andre sirkus strømmet til for å få slå kloa i de største attraksjonene. Forhandlingstaktikken gikk ut på å sulte ut både dyr og arbeidere. Den fiktive Onkel Al har bygget seg opp gjennom å slakte andre sirkus, men han får aldri fatt i trettiåras store sensasjon. Mannen som hadde en dresskledd siamesisk tvilling stikkende ut av magen.

Lite finjustert

Eksotisk sirkushistorie

Dette er ei bok som rommer mye. Selve plottet er trekantdramaet mellom Jacob, Marlena og grusomme August. Den er nokså forutsigbar, men dramatisk nok. Og med masse eksotisk krydder. I det hele tatt er denne boka innholdsmessig svært rik.

Det er derfor synd at den er så språklig omtrentlig og lite finjustert, i en norsk oversettelse som i hvert fall ikke løfter originalen. Og med billedlige rariteter som at «Hun smelter inn i meg, som smør på ristet brød».

LES OGSÅ: