Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Eksperimentet fortsetter

Tegnell tar selvkritikk. Men vi har ingen grunn til hovmod.

LITT SELVKRITISK: Tegnell fastholdt onsdag han at han ennå mener den svenske strategien mot coronaviruset er rett. Men: Om viruset kom i morgen, ville han gjort noe annerledes. Foto: NTB Scanpix / TT News Agency/Claudio Bresciani via REUTERS
LITT SELVKRITISK: Tegnell fastholdt onsdag han at han ennå mener den svenske strategien mot coronaviruset er rett. Men: Om viruset kom i morgen, ville han gjort noe annerledes. Foto: NTB Scanpix / TT News Agency/Claudio Bresciani via REUTERS Vis mer
Kommentar

– Har for mange dødd for tidlig i Sverige?

– Ja, absolutt.

Statsepidemiolog Anders Tegnell tok selvkritikk i programmet Ekot på Sveriges Radio – og ble bredt sitert. På sin daglige pressekonferanse onsdag fikk han derfor mange spørsmål rundt dette. Tegnell fastholdt han at han ennå mener den svenske strategien mot coronaviruset er rett. Men: Om viruset kom i morgen, ville han gjort noe annerledes.

Store, internasjonale medier stiller på svenskenes pressekonferanser. Strategien har blitt utskjelt og fulgt med argusøyne av alle fra Donald Trump via WHO til nordmenn flest. Sverige er blitt selve symbolet på en liberal smittevernstrategi, siden de hele tida har hatt skoler og barnehager, kafeer og forretninger åpne. For mange svensker har pandemien vært fatal. Onsdag passerte Sverige 4500 døde og er nå på sjuende plass på lista over størst andel dødsfall med Covid-19.

Da Norge stengte ned 12. mars, framsto det som om svensker flest ikke forsto alvoret ved pandemien. De sto i klynger på Sergels torg, dro på afterski i Åre og lot livet gå videre som normalt. Og da de begynte å stramme inn smitteverntiltakene, var disse beskjedne og med til dels ubehagelig begrunnelse.

Da tenker jeg særlig på den Agnes Wold, professor i klinisk bakteriologi ved Göteborgs Universitet, kom med i intervjuet med Fredrik Skavlan i mars: «Heldigvis dreper dette viruset i prinsippet bare gamle folk.» Den svenske forfatteren Göran Rosenberg er av dem som antyder at svenskene har ofret sine gamle, i en interessant kronikk der han påpeker at landet ikke har hatt noen reell krise på 200 år og til en viss grad har begynt å se på mennesker som målbar samfunnsverdi.

Nå forklares det høye antallet døde med at svenskene ikke i tilstrekkelig grad lyktes i å isolere de gamle og syke, og over 90 prosent av de døde svenskene over 70 år. Men aldersprofilen passer også på de omkomne her i Norge.

Den landskamp-liknende debatten om hvem som har rett overskygger det faktum at våre strategier er ganske like. De helsefaglige rådene til grunn er stort sett de samme, og etter Sverige har Norge noen av de mest liberale smittevernreglene i verden. Mens søreuropeere, asiater og amerikanere har hatt portforbud i uker og måneder, har de fleste restriksjonene her hatt form av råd og få forbud. Siden vi er land med høy grad av tillit, har folk flest fulgt rådene og vært forsiktige.

Nedstengningen av skoler og barnehager i Norge er den største forskjellen på oss og svenskene, men dette tiltaket er det også reist stor tvil om effekten av, og det var ikke anbefalt av Folkehelseinstituttet. Nå er Sverige nesten likt Norge. I dag har de to landene om lag like strenge smittevernregler, svenskene på noen områder også strengere.

Politiske ledere verden over har de siste månedene tatt krevende strategiske avgjørelser med fatale utfall. Vi bør ha respekt for at disse er tatt på et beslutningsgrunnlag med mange ukjente faktorer. Som helsedirektør Bjørn Guldvog sa i mars: håndteringen av coronakrisen er i praksis «et stort eksperiment».

Den viktigste er den vi har visst minst om: Coronaviruset selv. Ingen har visst sikkert hvordan viruset smitter, hvor farlig det er og i hvilken grad man blir immun etter å ha hatt det. Nå som kunnskap om dette begynner å ta form, står en like stor usikkerhet igjen: Hvordan viruset kommer til å utvikle seg og om nye mutasjoner vil styrke eller svekke virusets motstandskraft.

De siste månedene har smittevernstrategiene kalt «slå ned», «brems» og «flokkimmunitet» vært et yndet samtaleemne for folk flest. Mange forstår det som om den norske strategien gikk fra «brems» til «slå ned» og til en viss grad tilbake igjen, mens den svenske har vært «flokkimmunitet». Det er ikke riktig, svenskene selv har hele tida sagt de har ønsket å bremse utbredelsen.

Vi vet ikke hvordan dette ender. Foreløpige undersøkelser tyder på at flokkimmunitet vil være umulig å oppnå før det kommer en vaksine mot viruset, siden andelen smittede i alle land har vært mindre enn man først antok.

Anders Tegnell sier nå at om Sverige havner i samme situasjon igjen, med nøyaktig samme virus, ville han valgt et nivå på tiltak som lå et sted mellom den svenske strategien og den man ser andre steder i verden. Selv om han på pressekonferansen onsdag trakk fram åpne skoler som et punkt han tror andre land kunne lært av Sverige, ville han stengt ned andre deler av samfunnet strengere og tidligere. Men han sa noe like viktig.

Forskjellene skyldes også et ikke ubetydelig innslag av tilfeldighet. Som Tegnell påpekte, finnes eksempler på land som har stengt ned mye og fått god effekt, men også med mindre god effekt. Det er ikke lett å vite hvilke tiltak som har virket og ikke, særlig når mange tiltak er iverksatt samtidig.

Vi vet heller ikke ennå hvordan disse tiltakene vil påvirke neste bølge av smitte, og vi vet ikke hvordan andelen smittede og døde vil se ut når tallene gjøres opp om noen år. At de nordiske landene er så like, gjør de strategiske forskjellene viktige for å hente kunnskap.

Fasiten kommer til slutt. Da er vi forhåpentligvis klokere, og sitter med ny kunnskap som vi kan bruke til å takle neste pandemi. Fram til da fortsetter eksperimentet.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!