RASERES: Oslo legges i grus i jordskjelvfilmen «Skjelvet», oppfølgerfilmen til «Bølgen» (2015). Eksperten Dagbladet har pratet med sier sannsynligheten for et slikt skjelv «er forsvinnende liten». Video: Nordisk Film / FantefilmVis merVis mer Vis mer

Jordskjelv i Norge:

Ekspert: - Forsvinnende liten sjanse for dette i Norge

Ingen grunn til «Skjelvet»-frykt.

- Jeg ble underholdt, men også litt irritert. «Skjelvet» er en god og underholdende film, men den er ikke faglig realistisk, sier seismolog Mathilde B. Sørensen, førsteamanuensis i seismologi ved Universitetet i Bergen til Dagbladet.

Jordskjelveksperten er en av over 150 000 nordmenn som har tatt turen på kino denne helga for å se katastrofefilmen hvor utålmodige jordplater destruerer Oslo.

Frykten for katastrofer

Som om tematikken ikke er skummel nok, er det i den omfattende markedsføringen av «Skjelvet», blant annet i reklameartiklene til VG, rettet stor oppmerksomhet mot at Norge kan rammes av farlige jordskjelv.

Særlig skjelvet som rammet Oslo i 1904, med en styrke på 5,4 på Richters skala, er sentral inspirasjon for både filmen og annonseringen.

- Filmen er bygget på fascinasjonen og frykten for katastrofer. Så lenge vi parallelt til slik markedsføring forholder oss til hva den virkelige situasjonen er, så er det helt greit, sier Sørensen.

- Forsvinnende liten

Lørdag hadde hun et innlegg på trykk i Dagens Næringsliv hvor hun informerte om sannsynligheten for at et ««Skjelvet»-skjelv» faktisk rammer Norge:

«Sannsynligheten for at Oslo vil bli rasert som vi ser det i «Skjelvet», er forsvinnende liten. Oslo og resten av Norges befolkning bør ikke la frykten for jordskjelv påvirke dagliglivet», skriver seismologen.

- I filmen anslår jeg skjelvet til å ha en styrke på rundt 8,5 på Richters skala. Skjelvet i «Skjelvet» skjer ikke i Norge i overskuelig framtid, men mindre voldsomme skjelv kan forekomme, utdyper Sørensen overfor Dagbladet.

- Jeg skrev innlegget fordi det er viktig å få ut hvor liten sannsynligheten er for at vi får hendelser med så stor risiko, legger hun til.

- Underkommunisert

Produsent i produksjonsselskapet bak «Skjelvet», Martin Sundland i Fantefilm, mener det alltid vil være en fin balansegang i hvordan man markedsfører katastrofefilmer.

- Det er selvfølgelig viktig at et nyansert bilde kommer ut. I Norge har vi likevel aldri tidligere snakket om jordskjelv. Den vedtatte sannheten har vært at det er noe som skjer alle andre steder, men ikke hos oss.

- Svært få visste for eksempel at Oslo ble truffet av et stort jordskjelv for rundt 100 år siden. At vi har vår egen jordskjelvhistorie er veldig underkommunisert, noe jeg tror kan være noe av årsaken til fascinasjonen i befolkningen, sier Sundland.

Han forteller at de aldri har satt seg som mål å være 100 prosent realistiske.

- Jeg er glad for at Sørensen lot seg underholde, men er ikke overrasket over at hun ikke fant den 100 prosent faglig realistisk. Filmen er fiksjon og laget for å underholde. Akkurat som i «Bølgen» har vi dratt på for å skape en mest mulig spennende og dramatisk film.

Lenge til storskjelv

Skjelv som det som rammet Oslo i 1904 forventer man at kan skje et sted i Norge i snitt hvert 100 år. Kraftige skjelv med styrke opp mot 7 har man ikke opplevd i Norge i moderne tid, men ekspertene forventer at slike skjelv kan skje i snitt hver 5000 til 10 000 år, informerer seismolog Mathilde B. Sørensen.

- Spørsmålet er hvor det treffer: Store byer eller områder som er tynnere befolket. Bebyggelsen og hva slags grunn byggene står på har mye å si for skadeomfanget. Utenom storbyene har Norge mye trebebyggelse, som klarer seg bra.

Et av landets ledende fagmiljø på jordskjelv, er organisasjonen NORSAR. De bruker en såkalt intensitetsskala for å forklare ødeleggelsene til jordskjelv og hvordan skjelv oppleves i befolkningen. Skalaen bruker romertall og går fra I til XII (1 til 12), hvor I beskriver skjelvet som «ikke merket» og XII er «totalt ødeleggende».

- Alle bygninger ødelegges

Graden av ødeleggelser og intensitet avhenger ikke bare av hvor nær episenteret man befinner seg, men også av kvaliteten på byggmassen som rammes. I deler av områdene som ble rammet av Oslo-skjelvet i 1904 var det en intensitet på VII, ifølge Sørensen. NORSAR-skalaen definerer det slik:

«De fleste blir redde og løper ut. Møbler flyttes og mange gjenstander faller fra hyller og liknende. Mange vanlige, velbygde bygninger får moderate skader: Mindre sprekker i vegger, murpuss løsner, skader på piper. Eldre bygninger kan få større sprekker i mur.»

- Dette er ganske høyt for et skjelv med styrke på 5,4. Årsaken til det er at det er leirgrunn i flere områder i Oslo, som bidrar til å forsterke rystelsene fra skjelvet. Byggmassen var heller ikke så sterk, sier Sørensen.

««Skjelvet»-skjelvet» er det vanskeligere å bestemme intensitet for, mener seismologen.

- Men jeg regner med at tanken har vært å vise ødeleggelser tilsvarende den høyeste intensiteten - «totalt ødeleggende».