VG-granskingen

Ekspert: - VG burde meldt seg selv til PFU

Ekspert på krisekommunikasjon roser VGs åpenhet, men mener konklusjonen er «krevende å selge».

BURDE BEKLAGET TIDLIGERE: Gard Steiro, redaktør i VG, mener en serie omstendigheter har gått galt før og etter publisering av Giske-saken. Og mener de burde beklaget tidligere. Reporter: Angelica Hagen og Johannes Fjeld. Video: Malene Storrusten / Dagbladet Vis mer Vis mer

Onsdag la VG fram en 55 sider lang rapport om håndteringen av saken om Giske-videoen på Bar Vulkan. Her konkluderer de at Sofie (27) ikke har blitt ivaretatt av VG, men finner ikke grunn til å slå fast at journalist Lars Joakim Skarvøy har fabrikkert et sitat.

- Jeg stiller meg bak konklusjonen i denne rapporten, og tar kritikken rettet mot meg på dypeste alvor. Artikkelen burde ha vært beklaget tidligere og tydeligere, sa Steiro på pressekonferansen.

Under pressekonferansen ble det også klart at han fremdeles har styrets fulle tillit, og blir sittende.

- «Vi er lei oss, men hun snakker ikke sant» er jo et utrolig krevende budskap å formidle, sier Ketil Raknes til Dagbladet.

Han underviser i krisekommunikasjon ved Høyskolen i Kristiania.

- VG vil ikke at Steiro skal gå av. Da sier man det som skal til for at han skal kunne fortsette.

Også kommunikasjonsekspert Hanne Lindbæk er kritisk. Hun mener at hvis VG burde gått enda lenger i å vise at de er seriøse i selvkritikken.

- VG burde meldt seg selv til PFU. Det hadde vist riktig holdning, sier hun til Dagbladet.

Raknes mener VG har presentert ulike versjoner på ulike tidspunkter.

- Det som kjennetegner de krisene som blir veldig alvorlige, er at de det ofte virker små og ubetydelig i begynnelsen, sier han.

- Stadig ny informasjon

Samme dag som VGs sak ble publisert, publiserte NRK en sak der Sofie sa at hun hadde opplevd møtet med Giske som uproblematisk.

- Den gangen tenkte folk at det kanskje var bare var litt upresist. Det var ingen som grunnleggende sett satte spørsmålstegn ved VGs framstilling, sier Raknes.

Han mener at for å dempe kriser, er det viktig å bruke den første muligheten man får til å komme med en korrigering.

- Problemet til VG er at de havnet i en dynamikk hvor de gradvis ble presset bakover.

Han sammenlikner prosessen med statsrådsavganger.

- De kjennetegnes ofte ved at hver pressekonferanse inneholder ny informasjon. Det kommer et nytt saksforhold fram, som gjør at du ikke kan avslutte saken.

VG-saken har mange av disse trekkene, mener han.

- Hele tiden har det kommet fram noe nytt. Det er en enkel sak å skrive om for journalister, fordi den stadig får nye omdreininger. Gard Steiro snakket med kilden. Hanne Skartveit ble ikke informert før «Debatten». Det ble gjort så så mange endringer i saken.

- Fanget i selvmotsigelser

I en krisesituasjon er det viktig å kunne forklare seg detaljert, mener Raknes.

- VG har fått erfare hvordan journalistikk fungerer, nemlig at man blir fanget i selvmotsigelser.

Han er imidlertid positiv til pressekonferansen.

- Onsdag var den minst dårlige av mange dårlige dager. De klarte å få satt en sluttstrek. Problemet er at mange aktører stiller spørsmål ved om sluttstreken er god nok.

- VG fortjener ros

Arbeidet med VGs evaluering ble ledet av nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken.

- Det vanlige er å bruke eksterne granskninger for å forhindre anklager om at man er partisk. Samtidig er journalistikk et spesielt yrke, sier Raknes.

En ekstern gransking kunne bydd på andre utfordringer, mener han.

- Dette handler om kildevern, og alle reglene knyttet til journalistikken. Det hadde vært krevende for VG å be Ernst & Young om å gå inn og endevende sin egen redaksjon.

Mangelen på tidligere saker som likner gjør det ekstra vanskelig, mener han.

- Mange konsulentselskaper kan hjelpe med korrupsjonsskandaler, men denne typen gransking har vi aldri hatt før. Sånn sett er det pressehistorie, at en redaksjon gransker seg selv og er kritisk til egen virksomhet. VG har improvisert en slags løsning.

Han mener likevel VG fortjener ros for å være åpne om eget redaksjonelt arbeid, og synes beklagelsen virker oppriktig.

- Men dobbeltkommunikasjonen i konklusjonen er krevende å selge.

VGs rapport har også blitt kritisert for å bruke sitater fra off the record-samtaler mellom Skarvøy og Sofie. Raknes mener rapporten åpner opp et helt nytt presseetisk landskap.

- Det er også derfor dette er så vanskelig for VG. I Norge har redaksjonene hatt veldig stor frihet til å både vurdere kilder og pleie dem. Verden utenfor har i liten grad lagt seg oppi hvordan mediene håndterer dette. Det har vært tillitsbasert.

- For seint

Kommunikasjonsekspert Hanne Lindbæk har sett VGs pressekonferanse, og uttaler seg på bakgrunn av den.

- Dette er et typisk eksempel på en unnskyldning som kommer altfor seint. Men det er i hvert fall ikke både for seint og for lite. Det virker godt gjennomtenkt. Men det er for seint, og timing er ekstremt viktig. Nå blir det seende ut som at de har blitt tvunget til denne oppsummeringen, som de hevder at de har holdt på med siden februar.

Hun mener det svekker VGs troverdighet at de ventet til etter TV 2s sak med å annonsere at de jobbet med rapporten.

- Når de sier at den interne granskningen har pågått siden februar, blir det enda tydeligere at de ikke har vært i forkant. Dette er spilleregler de selv skal kunne. Her burde man kunne forventet at VG skulle levere bedre.

- Begår flere feil

Lindbæk mener VGs rapport bidrar til å gjenopprette tilliten, men at Steiros uttalelser under pressekonferansen bare delvis oppnår samme.

- Jeg liker rapporten bedre enn ordene Steiro brukte under pressekonferansen. Han begår flere feil. Han påpeker at de har beklaget gjentatte ganger. I tillegg sier han at tilliten til VG som avis vil bli gjenopprettet. Dette er klassiske eksempler på ting den som har gjort noe galt ikke burde ta i sin munn. Det er egentlig bare med på å si: «Dette tåler dere».

Hun sier hun leser Steiro som defensiv.

- Dette er ikke en mann som legger seg helt flat, det er en mann som legger seg litt flat, sier hun.

Situasjonen er imidlertid langt ifra unik i norsk sammenheng, mener Lindbæk.

- Det er en interessant ting ved den norske kulturen: Vi blir veldig saklige i slike situasjoner. Det blir lite rom for emosjoner.

Hun omtaler pressekonferansen som et saklig framlegg uten følelser eller betoninger.

- Du kunne tenkt deg en litt annen temperatur hvis dette foregikk i Italia eller i Hellas. Den norske nøkternheten i det offentlige rom er jeg veldig glad i, og jeg ser at den fungerer veldig godt, også her.

Hun er også kritisk fraværet av en ekstern gransking.

- Det er fare for «bukken og havresekken-problematikk». Blir man servil i møte med å granske overordnede? Dette er ting man burde tenke på.