Eksperter frykter for mangfoldet i norsk film: - Mange millioner går til å synge gamle sanger om igjen

Harald Zwart skal lage ny versjon av legendariske «Ni liv».

FILMES PÅ NY: Jack Fjeldstad som Jan Baalsrud i «Ni liv» fra 1957. Historien om Jan Baalsrud blir ny film i Harald Zwart-regisserte «Den Tolvte Mann». Foto: A/S Fotorama
FILMES PÅ NY: Jack Fjeldstad som Jan Baalsrud i «Ni liv» fra 1957. Historien om Jan Baalsrud blir ny film i Harald Zwart-regisserte «Den Tolvte Mann». Foto: A/S Fotorama Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

- Det er mye mer kostbart å skape noe originalt. Et enkeltstående produkt som folk ikke kjenner fra før, har veldig vanskelig for å slå igjennom, sier produsent Aage Aaberge til Dagbladet.

De siste åra har flere av de største norske filmene vært basert på bøker og historiske hendelser. «Karsten og Petra», «Hodejegerne», «Max Manus» og «Birkebeinerne» er bare noen av eksemplene som alle har hatt gode besøkstall på kino - og fått solid økonomisk støtte fra Norsk filminstitutt (NFI).

Nå filmatiseres historien om Jan Baalsrud på nytt. Harald Zwart har regien, og Thomas «Fingern» Gullestad gestalter hovedrollen Jan Baalsrud, som Jack Fjeldstad gjorde udødelig i Arne Skouens svart-hvitt-versjon «Ni liv» fra 1957.

Aaberge er produsenten bak den nye Baalsrud-filmen «Den tolvte mann», og Oscar-nominerte «Kon-Tiki». Han mener vi har sett for få norske suksesser basert på originale ideer de siste åra.

HØYE BESØKSTALL: Max Manus ble i 2008/2009 sett av 1.165.271 mennesker. Foto: Erik Aavatsmark / Filmkameratene
HØYE BESØKSTALL: Max Manus ble i 2008/2009 sett av 1.165.271 mennesker. Foto: Erik Aavatsmark / Filmkameratene Vis mer

Hard konkurranse

- Det er viktig å huske hva vi konkurrer mot. Vi konkurrer mot de største filmene og studioene i verden. Film har en konkurransesituasjon som få andre kunstformer har, kanskje med unntak av musikk, sier Aaberge.

De store Hollywood-studioene har i lang tid melket egne suksesser med både en, to, tre og fire oppfølgere av blockbusterne som får kinogjengerne til å løse billett.

Aaberge tror likevel ikke at dette nødvendigvis går ut over kvaliteten. Han mener nyinnspillingen av den kjente historien om krigshelten Baalsruds, som etter planen har premiere neste år, blir et eksempel på at det går an å lage kvalitetsfilm av historier som allerede er blitt filmatisert.

- Det som ligger i bunn er jakten på en god historie, og det er nesten ingenting som kan måle seg med sanne historier. Hvis du hadde diktet opp historien om Jan Baalsrud eller Kon-Tiki, tror jeg de fort kunne blitt anklagd for å være urealistiske. Det ligger en veldig styrke i disse historiene, sier produsenten.

Dagbladet har vært i kontakt med Harald Zwart, som henviser til Aaberge.

Usikre kort

Nils Gaup, som har regissert «Birkebeinerne», tror det høye antallet filmer om kjente historier skyldes at det er vanskeligere å få distribuert smalere filmer med originale manus.

HISTORISKE FILMER: «Birkebeinerne» og en rekke filmer som er basert på historiske hendelser eller bøker får store besøkstall her til lands. Foto: Ian Brodie/Paradox Film
HISTORISKE FILMER: «Birkebeinerne» og en rekke filmer som er basert på historiske hendelser eller bøker får store besøkstall her til lands. Foto: Ian Brodie/Paradox Film Vis mer

- De smalere filmene regnes som usikre kort av distributørene, og for å få finansiert filmer trenger man en distributør. Det er jo ikke slik over hele linja, men tendensen er der, skriver Gaup i en sms til Dagbladet.

Kjetil Lismoen, redaktør i filmmagasinet Rushprint, tror tendensen kommer til å fortsette i årene framover.

- Det er tydelig at vi går inn i en tid med store episke filmer basert på kjente historier. Nordiske produsenter har et ønske om å lage store nordiske blockbustere, og disse filmene kommer til å ta en uforholdsmessig stor del av budsjettene framover, sier Lismoen.

- Bekymret

Lismoen tror flere i norsk filmbransje frykter at det blir vanskeligere for smale og originale filmer i framtida.

- En god del filmskapere er bekymret for det, men det er fortsatt lite diskusjon rundt det i den norske kulturoffentligheten. Men konkurransen om midlene er blitt så hard nå, og klimaet såpass uforsonlig overfor kunstnerisk dristig film, at reaksjonene vil komme, sier Lismoen.

Han får støtte av Dagbladets filmanmelder Inger Merete Hobbelstad. Hun mener det er farlig om kvaliteten blir underordna markedspotensialet.

- Det er farlig hvis det bare lages filmer basert på gode historier som allerede eksisterer. Det er mange millioner som går til å synge gamle sanger om igjen, sier hun.

Avdelingsdirektør i utviklings- og produksjonsavdelingen (UPA) i NFI, Sveinung Golimo, mener at det ikke er noen grunn til å frykte at NFI skal nedprioritere satsingen på filmer med høye kunstneriske ambisjoner.

- Vi tror det er viktig både for utviklingen i bransjen og for å gi publikum et godt filmtilbud, men vi er også bekymret for utviklingen i markedet. Dette vil i større grad påvirke hvilke filmer som kan lages og budsjettnivået som er mulig å finansiere, skriver Golimo i en e-post til Dagbladet.

ETABLERT UNIVERS: Allerede etablerte karakterer og barneunivers som «Doktor Proktors Prompepulver» får også gode besøkstall.Foto: Maipo Film AS
ETABLERT UNIVERS: Allerede etablerte karakterer og barneunivers som «Doktor Proktors Prompepulver» får også gode besøkstall.Foto: Maipo Film AS Vis mer

Golimo mener grunnen til at filmskapere velger allerede etablerte univers, er fordi kjente historier allerede har et publikum.

- Historier som er kjent fra før har allerede et publikum, mens for historier som ikke er kjent, kan det være mer utfordrende å nå sitt publikum. Vi skulle gjerne sett at flere norske filmer fikk høyere besøkstall, og det er bekymringsfullt at dette særlig gjelder for de mer kunstnerisk funderte filmene.

- Er det et problem?

- Det er et problem dersom mangfoldet forsvinner fra norske kinoer. Vi ønsker at de som besøker norske kinoer skal få tilbud om å se alle genre.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer