Eit feitt liv:

Eksperter reagerer: - Useriøst

Ronny Brede Aase undersøker om han kan kombinere øl og burger med et sunt og langt liv i beste sendetid. Ernæringsfysiolog mener påstandene som presenteres i det nye programmet er feilaktige.

OVERVEKTIG: I den nye serien til Ronny Brede Aase snakker han om at han var stor allerede som barn. Video: NRK TV Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

NRK-programmet «Eit feitt liv» handler om livsnyteren Ronny Brede Aase og hans forsøk på å finne ut om livsstilen hans, med burger, øl og kos, er forenlig med drømmen han har om et langt og godt liv.

- Det er på tide at en tjukk fyr får lage et TV-program om helse, skriver NRK i sin omtale av programmet.

Serien har slått an hos det norske folk, og de to første episodene er sett av over 900 000 personer.

Men eksperter rynker på nesa over enkelte av påstandene om vektnedgang i programmet. Det var Bergens Tidende som først omtalte saken, og liknende kritikk har også blitt omtalt i Aftenposten.

- Programmet har noe for seg ved at vi ser at det er krevende å gå ned i vekt. Ved å rette oppmerksomheten mot hvor krevende det er å gå ned i vekt, viser programmet samtidig at det ikke er en sammenheng mellom lav overvekt og lav viljestyrke. Men dette er absolutt mest underholdning, og min store frykt er at etterlatt inntrykk er at det ikke er noe vits å tenke fysisk aktivitet og helsefremmende kosthold når man vil ta vare på helse og gå ned i vekt, sier Tine Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog, til Dagbladet.

Dette er ikke første gang «Eit feitt liv» har fått kritikk. Komiker Harald Eia måtte beklage etter at han i programmet definerte det å være overvektig som en type egoisme.

Reagerer på dette

Det er spesielt tre påstander i NRK-serien som Sundfør reagerer på:

1. Trening hjelper ikke for å gå ned i vekt.

Skal man ned i vekt, er ikke trening veien å gå. Dette formidler forsker Rønnaug Astri Ødegård i tredje episode. Hun er overlege ved St. Olavs Hospital.

«For vanlige mennesker som er i jobb, har et familieliv og mange ting en skal gjøre, så vil det være en helt meningsløs vei å gå for å nå det vekttapsmålet. Ganske mange som trener blir mer sultne etterpå. Sånn at man faktisk spiser mer når man trener. Da vil man ikke gå ned i vekt», sier hun blant annet.

FORNØYD:: Ronny Brede Aase har en BMI som tipper over i såkalt sykelig fedme. Han har det helt fint med seg selv, og elsker mat og øl, men vennene synes han skal trappe ned. Video: Lars Eivind Bones / Dagbladet TV / NRK Vis mer

2. Det gjør ikke noe å være litt overvektig.

Å være litt overvektig gjør ikke noe, formidler Steinar Krokstad i første episode. Han er professor i sosialmedisin.

I programmet påpeker han at mens stadig flere nordmenn blir overvektige og har fedme, så får færre hjertesykdommer, blodtrykket går ned og vi lever lenger. Han sier også at det ideelle er å ligge i området mellom normalvekt og overvekt.

3. Lettbrus er uheldig for vekten.

- Skal du ned i vekt, kan det være uheldig å drikke lettbrus. Dette formidler lege og forfatter Øyvind Torp til Ronny Brede Aase i tredje episode.

I programmet sier Torp at søtstoffene lurer kroppen til å tro at den får sukker og dermed skiller ut insulin. Dette sier han kan sette kroppen i «lagringsmodus».

SKUFFA: Ernæringsfysiolog Trine Sundfør hadde ønsket seg mer nyansert journalistikk fra NRK i programmet «Eit feitt liv» Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
SKUFFA: Ernæringsfysiolog Trine Sundfør hadde ønsket seg mer nyansert journalistikk fra NRK i programmet «Eit feitt liv» Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

- Useriøst

Tine Sundfør mener at disse påstandene er misvisende og burde vært forklart nærmere.

- Hvis vi tar påstand nummer én så kan jeg være med på at trening i seg selv, når vi ser på store oppsummeringsstudier, ikke har noe utslag på vektreduksjon. Men det vi vet veldig godt er at trening reduserer de andre risikofaktorene knyttet til overvekten. Økt fysisk aktivitet kan redusere blodtrykk, blodsukker og fettstoffer i blodet uavhengig av vektreduksjon. Et annet aspekt, som ikke nevnes i det hele tatt i programmet, er det psykologiske, sier Sundfør.

Hun forteller at veldig mange av hennes pasienter får til å gjøre endringer i kosthold nettopp fordi de er i fysisk aktivitet.

Tine Sundfør

Tine Mejlbo Sundfør er klinisk ernæringsfysiolog, ph.d., forsker, forfatter og formidler. Tine har forsket på overvekt, fedme og hjerte- og karsykdom og har sin doktorgrad fra Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Tine har mange års erfaring fra klinisk arbeid på sykehus og medisinske sentre, fra undervisning på høyskole og universitetsnivå og som leder.

- Fordi fysisk aktivitet gir mestringsfølelse. Å trekke fram trening på denne måten, som det gjøres i programmet, synes jeg gir feil informasjon til befolkning og det er useriøst av fagperson å sette trening opp mot vektreduksjon, sier Sundfør.

Ødegård mener på sin side at Sundfør tar poenget hennes ut av kontekst.

- Alle vet at trening er bra for helsa, det er det ingen som bestrider, sier hun, og fortsetter:

- Men når det gjelder å gå ned i vekt, så er det det å spise mindre som må til for å oppnå effekt.

Det er også få holdepunkter i forskningslitteraturen for at effektene av trening gjør det lettere å redusere matinntaket, forteller Ødegård.

- Hvis man har fedme så er å gå ned i vekt det beste man kan gjøre for helsa. Da må man finne ut av hva som kan motivere en for å spise mindre, og hvordan man skal klare å holde på det, sier hun.

- Men personer med fedme er en svært variert gruppe som nok lar seg motivere av ulike forhold, og noen helt sikkert også av trening. Denne store pasientgruppen fortjener imidlertid at vi snakker riktig om trening for dem. Man blir sprekere, sterkere og får bedre helse, men går svært lite ned i vekt. Å gi riktig informasjon er det beste for folkehelsa, og den gjengse misoppfattelsen at man må trene for å gå ned i vekt kan skape unødvendige barrierer for personer med fedmesykdom, sier professoren.

- Har NRK sovet i timen?

Sundfør spør seg om NRK har sovet i timen når den inviterte eksperten påstår at det ikke er så farlig å være litt overvektig, siden det norske folk har færre hjerte- og karsykdommer, samtidig som fedmen øker.

- Har de ikke fått med seg at antall røykere har gått ned fra cirka 35 prosent til under ti prosent? Det er den aller viktigste risikoen for hjerte- og karsykdom. Det er ingen overraskelse at færre lider av det, selv om vekta har økt, når vi har fjernet de viktigste risikofaktoren. Det har også skjedd noe med mengden vi spiser av metta fett. Man kan være slank på utsida, men ha høyt kolesterol. Da befolkningen var slank hadde vi mer røyking og mer metta fett, sier hun.

- Selvfølgelig er jeg klar over de endringene i folkehelse som Sundfør påpeker, svarer Krokstad.

- Likevel er situasjonen slik at den gjennomsnittlige nordmann som i dag er overvektig, fortsatt er en usedvanlig frisk person.

- Ja, det er et problem at flere har blitt tyngre. Men et annet problem er det at man skal gi dårlig samvittighet og selvbilde til den gjennomsnittlige nordmann i dag, sier han, og viser til den stadig voksende fitnessindustrien, som han mener skaper et usunt kroppspress.

SMELLER: Selv for Norges tøffeste-deltaker Seher Kaya, går det ikke alltid som planlagt på trening. VIDEO: Fredrik Filtvedt / Melina Pambou. Vis mer

- Programmet truer kanskje helse- og treningsekspertene litt på definisjonsmakta si. De vil gjerne holde på den, og så blir de litt trua på dette området, og det tror jeg er bra, sier han.

Forsvarer lettbrusen

Og når det kommer til lettbrusen mener Sundfør at hovedbudskapet bør være at brus med sukker øker risikoen for overvekt.

- Hvis du skal drikke noe annet er det sunneste å drikke vann. Men poenget er, at når man ønsker å gå ned i vekt, så klarer man kanskje ikke gå hele veien. Da er det å velge lettbrus et mindre usunt alternativ, og det øker ikke vekta, sier Sundfør.

- Vi ser at folk med høy med høy BMI drikker mer lettbrus, men det betyr ikke at lettbrus fører til økt fedme. Snarere tvert imot. Folk med overvekt drikker nok mer lettbrus nettopp fordi de sliter med fedme, fortsetter hun.

Øyvind Torp sier seg enig i at det er bedre å drikke lettbrus enn sukkerholdig brus, men viser samtidig til at slankeeffektene av lettbrus er omdiskuterte.

- Derfor bør man aller helst drikke et glass vann, sier han.

Får støtte

Norges mest profilerte fedmeekspert, Jøran Hjelmesæth, deler Sundførs kritiske tilnærming til påstandene om at det er bedre å ha en del ekstra kilo på kroppen.

- Det er feilinformasjon etter min oppfatning, sier Jøran Hjelmesæth, professor ved Universitetet i Oslo, til NRK.

Siren Nymo, klinisk ernæringsfysiolog, mener på sin side at fokuset burde skiftes fra BMI til livmål.

- BMI er ikke så viktig som fettmasse og livmål for helsa. Livmål øker i befolkningen og gir økt risiko for diabetes og hjertekar sykdom. Livmål er en indikator for fettmasse mellom organene i buken, sier Nymo til Dagbladet.

Hun er enig med Sundfør om at trening ikke kan ekskluderes når man ønsker å gå ned i ekt.

- Påstanden må modifiseres. Trening kan hjelpe ved ønske om vektnedgang. Det som mest trolig menes her, er at kosthold er den letteste veien å justere dersom man ønsker å gå ned i vekt. Men det er viktig å poengtere at trening kan være en viktig del i denne prosessen. Styrketrening vil for eksempel øke forbrenningen, grunnet økt muskelmasse. Videre er jo fysisk aktivitet en viktig faktor for god helse generelt, sier Nymo.

NRK svarer

Sundfør sier at hun er skuffet over NRK, og savner en nyansering av påstandene i programmet.

- Jeg hadde håpet at vi skulle få et program som ga god og balansert informasjon. Noe av problemet er at programmet skal ha underholdningsverdi, så trekkes påstanden om trening og vektnedgang fram, uten at det man går til en annen ekspert som kan nyansere det litt, og trekke fram hvorfor trening likevel er positivt. Der er jeg veldig skuffa over NRK, og jeg hadde forventet at de gjorde journalistikk og viste begge sidene av sakene, sier hun.

Programsjef i NRK Trøndelag, Kristian Karlsen, sier at det viktig å huske på at programmet ikke er et oppslagsverk eller et læreprogram.

- Det er Ronnys oppdagelsesreise i jungelen av informasjon og fakta som finnes rundt fedme og slanking. Det er et komplekst tema vi beveger oss inn i, med mange teorier og meninger. Ronny prøver å tolke, forstå og finne en metode som fungerer for ham. Med Ronnys prosjekt ønsker vi å belyse at det ikke finnes enkle svar, at fakta om vektredusering er sammensatt og komplisert, og med det håper vi å bryte ned noen av fordommene knyttet til overvekt og fedme, sier Karlsen til Dagbladet.

Ronny Brede Aase er ikke overrasket over kritikken.

- Vi har ønsket å lage et helseprogram fra mitt ståsted, som viser hvor enormt komplekst og vanskelig fedme er. Responsen har vært helt enorm, og jeg har fått massevis av tilbakemeldinger fra folk som meg, som synes tilnærmingen vår var deilig nøktern, og med fokus på nysgjerrighet framfor pekefinger. Når vi vet hvor komplekst dette temaet er, og hvor mye engasjement som ligger i kropp og helse, er jeg ikke overrasket over at noen steiler, sier Ronny Brede Aase til Dagbladet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer