LØNN OG ARBEIDSTID: Stein Lier-Hansen (t.h.) og Knut E. Sunde fra Norsk Industri mener norske arbeidstakere har for god lønn, sammenliknet med handelspartnernes. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
LØNN OG ARBEIDSTID: Stein Lier-Hansen (t.h.) og Knut E. Sunde fra Norsk Industri mener norske arbeidstakere har for god lønn, sammenliknet med handelspartnernes. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Eksplosiv arbeidstid

Arbeidsgiversiden rykker fram på bred front når det gjelder styringen av arbeidstakernes arbeidstid. Den er for dyr og for lite fleksibel i deres øyne, skriver Stein Aabø.

Meninger

At NHO og Norsk Industri vil utvide den såkalte normalarbeidsdagen er en klassisk ønskereprise. Det skjer i forkant av alle tariffoppgjør. Men at alle arbeidsgiverforeningene på samme tid har krav om en mer fleksibel arbeidstid høyt på dagsorden i en situasjon der arbeidsministeren er fra Fremskrittspartiet, er nytt av året. Samtidig trykker deler av denpolitiske venstresida på for å gjennomføre «den neste frihetsreformen»: På Manifestkonferansen i går var 6-timersdagen et heftig debattema. Det oppleves som absurd langt inn i det sosialøkonomiske Arbeiderpartiet og enda mer absurd blant økonomisk orienterte arbeidsgivere. Det kan bli hett i ukene framover.

Stein Lier-Hansen i Norsk Industri varslet mandag at han i de forestående hovedoppgjøret med Fellesforbundet vil fremme krav om å utvide «normalarbeidsdagen» med fire timer slik at den blir fra 06.00 til 21.00. Hans begrunnelse er at arbeidstakernes fleksibilitet til eksempelvis å følge barn til legen, og andre velferdsordninger, må motsvares av en tilsvarende fleksibilitet for arbeidsgiversiden ved at normalarbeidsdagen utvides. Motivet er økonomisk. En utvidet «normalarbeidsdag» vil utløse mindre overtidsbetaling.

Spekter-sjef Anne-Kari Bratten er den sentrale arbeidsgivermotpart til sykepleiere og andre ansatte i helseforetakene. Hun ønsker også at disse arbeidstakergruppene skal arbeide mer enn de gjør i dag. I forbindelse med at den forrige regjeringen la fram sin stortingsmelding om arbeidslivet, la Spekter fram en egen rapport om kapittelet som manglet. Det er smekkfullt av argumentasjon om hvorfor norske arbeidstakere, særlig kvinner, bør jobbe mer. Der vises det til at kvinner i gjennomsnitt bare jobber 30 timer i uka. Noe av grunnen kan jo være ubekvem arbeidstid. Brattens argumentasjon er mer samfunnsøkonomisk enn bedriftsøkonomisk. Samfunnet vil trenge mer arbeidskraft i tiåra framover. Ikke minst helsesektoren. Mye er gjort hvis sykepleierne jobber noen helger ekstra i året. Sykepleierne har lenge kjempet mot å jobbe mer enn hver tredje helg. Det vil trolig alle som har jobbet turnus uten særlig kompensasjon forstå. Men Spekter gir seg ikke, og vant mandag arbeidsrettssaken mot Sykepleierforbundet som var stevnet inn for å ha brutt fredsplikten. Kjennelsen har ingen direkte sammenheng med de forestående tarifforhandlingene i Spekter-området, men den representerer en smekk på fingrene til Sykepleierforbundet. Bratten sier til Dagens Næringsliv at ønsket om endringer i sykepleiernes arbeidstidsordninger ikke er tema i årets lønnsoppgjør. Derimot har hun store forventninger til det arbeidstidsutvalget regjeringen har signalisert at den vil nedsette.

I kommunene raser fortsatt krigen mellom KS og lærerne etter at KS i fjor sa opp arbeidstidsavtalen som regulerer lærernes arbeidstid og etter at Utdanningsforbundet brøt forhandlingene om en ny nå i vinter. Det er ingen tvil om at det er maktpåliggende for KS å få mer styring på lærernes arbeidstid, blant annet gjennom å utvide det nå komprimerte arbeidsåret fra 39 til inntil 45 uker. Blant annet håper KS å få gjennomført nødvendig og vedtatt etterutdanning av lærere uten å ty til altfor høy vikarbruk i selve skoleåret.

Venstresida er på et vis splittet i spørsmålet, siden den både representerer arbeidsgiverinteresser og arbeidstakerinteresser. Den rødgrønne regjeringen jobbet iherdig for å øke forståelsen for behovet for arbeidskraft, både gjennom pensjonsreformen og i de to perspektivmeldingene som ble lagt fram. Helseministrene voktet sykehusøkonomien som smeder. KS har i mange år, også under sosialdemokratisk ledelse, ønsket mer styring over lærernes arbeidstid, men det er først i år spørsmålet er satt ettertrykkelig på spissen.

Større harmoni er det mellom arbeidsgiverorganisasjonene og den politiske høyreside. Dagens regjering ligger nærmere NHO enn LO i sin tenkning. Den leser Civitas utredninger med større interesse enn notatene fra Manifest og De Facto. Den vil myke opp arbeidsmiljøloven, når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstid, alternative turnusordninger og uttak av overtid. Den vil som nevnt nedsette et arbeidstidsutvalg som skal se på arbeidstidsbestemmelser i lov- og avtaleverk. Og den har alt satt ned en produktivitetskommisjon som vil skjele til utlandet for å se hvordan norske arbeidstakere kan jobbe smartere. Konflikter vil komme. Ikke alle vil komme bedre ut. Den norske idyllen er under press.