Anmeldelse: James Bond, «No Time to Die»

Eksplosiv «norsk» Bond

Daniel Craig avslutter spionkarrieren med stil, i en Bond-film som knapt kunne blitt mer 2021.

NORGE: I traileren til den nye James Bond-filmen finner vi flere klipp fra scener spilt inn i norge. Filmen har premiere 1.oktober. Bilder fra Universal. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Daniel Craig har allerede varslet at «No Time to Die» er hans siste Bond-film, og det har blitt en eksplosiv og høyst verdig avslutning.

B25_20666_RC2James Bond (Daniel Craig) and Nomi (Lashana Lynch) work together in NO TIME TO DIE, a DANJAQ and Metro Goldwyn Mayer Pictures film.Credit: Nicola Dove 2019 DANJAQ, LLC AND MGM.  ALL RIGHTS RESERVED.
B25_20666_RC2James Bond (Daniel Craig) and Nomi (Lashana Lynch) work together in NO TIME TO DIE, a DANJAQ and Metro Goldwyn Mayer Pictures film.Credit: Nicola Dove 2019 DANJAQ, LLC AND MGM. ALL RIGHTS RESERVED. Vis mer

«No Time to Die»

Actionfilm

Regi: Cary Jojo Fukunaga
Skuespillere: Daniel Craig, Léa Seydoux, Rami Malek
Premieredato: 1. oktober 2021
Aldersgrense: 12

«En eksplosiv og høyst verdig avslutning.»
Se alle anmeldelser

Godt for ham, og godt for Norge også, for det er ikke få av filmens 163 minutter (!) som foregår her til lands. Blant annet er deler av den filmet i Oslo og Nittedal, samt langs Atlanterhavsveien, og her finner vi noen av de mest dramatiske scenene i dette Bond-kapittelet. Det sier ikke lite. Et langt strekk med Fantorangen på tv i bakgrunnen blir det også plass til, i et av de få roligere øyeblikkene.

Hele seks år er gått siden siste film, og når vi nå møter Bond igjen, har han lagt opp som agent. Pensjonisttilværelsen har han tenkt å nyte i fulle drag sammen med den unge kjæresten Madeline Swann (Léa Seydoux). Men før de rekker å gjøre altfor mange krumspring på hotellrommet i Italia, innhenter fortida dem begge.

Ny Bond-skurk

Den globale, kriminelle organisasjonen Spectre, hvis leder Ernst Stavro Blofeld (Christoph Waltz) ble buret inne av Bond selv i forrige film, er på ferde igjen. Og snart får de selskap av den nye, men forholdsvis klassiske Bond-skurken med det klassiske navnet Lyutsifer Safin (Rami Malek). Han har megalomane planer for et hemmelig våpen som er stjålet fra Bonds tidligere arbeidsgivere, og deretter videreutviklet til noe som virker direkte inspirert av et visst verdensomspennende virus.

Det er ikke det eneste tidsriktige elementet i årets spionfilm, som også gjør sitt beste for å kommentere alle pågående diskusjoner om Bonds framtid og holdbarhet. Den mest sentrale for øyeblikket er vel «må James Bond være en hvit mann?», og hvorpå Daniel Craig har kommentert noe sånt som at ja, men ikke-hvite, ikke-mannlige skuespillere bør få andre, men like spennende roller.

Ny agent

Trolig var det rollen til Lashana Lynch han hadde i tankene. Hun er hans erstatning hos MI6: Ung og bråkjekk og smått usikker på egen posisjon når hun blir nødt til å samarbeide med den tilbakevendte pensjonisten hun har tatt plassen til. De verbale sparkene hun og Bond sender hverandre er med på å løse opp litt av gravalvoret i denne ellers nokså skjebnetyngede filmen. Det samme er de spredte referansene til ulike former for Bond-klisjeer, det være seg drinker, damer eller «Bond. James Bond» - en replikk han denne gangen er tvunget til å si i skranken hos selveste MI6.

Men verdiene hans har endret seg litt nå - det er vel slikt som skjer når du kommer litt opp i åra. At han ikke er så ung lenger, blir både vi og Bond minnet om flere ganger. Han har blitt en sånn type veteran som synes at rekruttene blir yngre og yngre for hvert år (aldersforskjellen mellom ham og Madeline ser han derimot ingen grunn til å kommentere).

Nye retninger

Det er mer vi kunne ha nevnt, men som vi bør la ligge for ikke å røpe for mye av handlingen i en spionfilm som er proppfull av tvister og dobbeltagenter. Den er hektisk og actionfylt, full av de sedvanlige biljaktene og nesten komisk overdrevne fysiske utfoldelsene. Men den er også veldig, veldig lang. To timer og tre kvarter er mye for en tross alt ganske konvensjonell actionfilm, som ikke strekker seg etter så mye mer enn den vanlige underholdningsverdien. Og når vi først skal underholdes av en sosiopatisk skurk med planer om å ta livet av millioner av mennesker, så kunne vi kanskje brukt bitte litt mer tid på årsaken til at han vil gjøre det, og på hvilken måte han tror det vil løse noe som helst for ham eller for andre.

Når det er sagt, så er Rami Malek god i rollen som typete Bond-skurk med stirrende øyne og slepen stemme. Med sin nokså rørende avslutning er «No Time to Die» også en film som åpner for å ta Bond-universet i flere nye retninger. Det er på høy tid, og kan definitivt bli spennende.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer