Eksplosive jenter

En eksplosiv r&b-oppvisning i moderne stadionerobring.

Maken til forrykende, gnistrende musikkopplevelse må du lete lenger etter. Du finner det neppe. Destiny's Child redefinerer med sitt eksplosive r&b-show standarden for hva man kan og bør forvente av stadion- og arenakonserter i 2002.

Ren «best of»

Destiny's Child leverte et gjennomkoreografert, pyroteknisk fyrverkeri av et show, kombinert med noen gudbenådede stemmer fra tre bokstavlig talt glitrende unge damer med mer enn nok framtid foran seg.

Hele pakka som ble servert i Belgias største konsertarena var så spektakulær og heseblesende at den får en Pink Floyd-konsert - en av stadionrockens visuelle standardparametre - til å se ut som en litt tilbakelent lysbildeframvisning.

Beyoncé Knowles, Kelly Rowland og Michelle Williams, omgitt av åtte dansere, går inn og ut av det ene kostymet etter det andre gjennom det tredelte showet. De er sexy uten å være vulgære. De snakker og synger om Gud og hvor mye de har å takke ham for, uten at gudfryktigheten ender opp i et anmassende vekkelsesmøte.

R&B-inferno

Konserten åpner med et skikkelig drønn. På tre svære skjermer ruller en slags stolt parodi på Robinsonekspedisjonen («Survivor» er det amerikanske navnet på Robinson-programmet).

Jentene, i minimal gullbekledning, stiger opp på en plattform, mens flammene står opp på alle kanter når de setter i gang med sin girlpower-erklæring «Independent Woman». De er innom låter fra alle sine tre album.

Lydbildet er i overkant grøtete for den detaljrike, modernistiske r&b'en deres, og den karakteristiske, stakkato start-stopp-dynamikken er vrien å få til live. Men det går seg til etter hvert, særlig når jentene kommer tilbake med en rolig og sjelfull avdelingen - inkludert hver sin sololåt - iført lange, tekkelige glitterkjoler.

Beyoncé, med blomst i håret på «Dangerously In Love», sto for gospelhøydepunktet med et praktfullt akustisk/a cappella-sluttparti hvor hun bare med hjelp av sin stemmeprakt og noen ekkoeffekter omskapte en av Vest-Europas dølleste idrettshaller til noe som kunne minne om en katedral.

Etter «Gospel Medley» er det greatest hits derfra og ut, inkludert den ferske Beyoncé-låta «Work It Out» fra den kommende Austin Powers-filmen.

Da Destiny's avsluttet showet sitt etter én time og tjue minutter med konfetti og gule smiley-ballonger og «Happy Face», sendte de samtidig sitt publikum ut av arenaen med fete glis om munnen.

Dette kan godt bli den beste konserten blikkboksen Oslo Spektrum har opplevd siden Lauryn Hill ga stedet den sjelen det ellers mangler. Det er 11 dager igjen til 27. mai. Nedtellingen starter nå.