Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Eksplosivt homsedrama i «GTA»

Mange gode grunner til å elske «Gay Tony».

||| DA DET BLE KJENT at episode nummer to til «Grand Theft Auto IV» skulle hete «The Ballad of Gay Tony», trodde mange at det var en spøk.

Men vi har tross alt med «Grand Theft Auto» å gjøre, så det er strengt tatt ikke mulig å lenger blir overrasket eller sjokkert over hvilke vendinger den kontroversielle serien tar.

Som navnet antyder, er det en litt mer glamorøs side ved Liberty City vi får utforske, etter å ha spilt en kriminell innvandrer i «GTA IV» og en motorsykkelbølle i førstepisoden «The Lost and Damned». Eller, det er i hvert fall glamorøst på overflaten.

FOR, SOM MED ALT annet i spillbyen Liberty City skal man ikke grave dypt for det dukker opp mengder med grums.

Anthony «Gay Tony» Prince er en ikke overraskende homofil nattklubbeier, men det er ikke ham du spiller. I stedet trer du inn i rollen som hans medhjelper, livvakt og altmuligmann Luis Fernando Lopez, en puertoricansk ladies man som har lagt igjen silkehanskene hjemme.

Ganske tidlig i spillet blir det klart at Gay Tony ikke bare har venner i den kriminelle underverdenen, og Luis må til pers mot en lang rekke banditter med forskjellig tilhørighet.

Som ellers i serien er det også en rekke andre personer du etterhvert må utføre oppdrag for. I tillegg til en ekstremt hockeyopptatt russisk gangster, er en av spillets store personligheter en helt fabelaktig hedonist ved navn Yusuf Amir. Som bortskjemt sønn av en skittent rik sheik har han tilnærmet fått frie tøyler, noe som innebærer dop, damer, vanvittige byggeprosjekter - samt en forkjærlighet for helikoptre.

FLAKS FOR BÅDE
deg og ham, da, at «The Ballad of Gay Tony» er stappfullt av helikoptre, og akkurat som i forgjengeren «The Lost and Damned» får du selvfølgelig fly dem. Nå er også helikoptrene godt utstyrt med både maskingevær og raketter, og alt kommer godt med i de tallrike helikopteroppdragene gjennom spillets løp.

I tillegg får du flere nye våpen å rutte med, og spesielt ett peker seg ut som en naturlig favoritt: Hagla med eksplosive runder. Med denne mellom henda senker du de fleste fiender med ett skudd, og helikoptrene som jakter på deg faller for enda et par skudd.

Men også det å herje med fjernstyrte klebebomber er stor stas. Du kan kaste opptil flere av gangen, for så å sprenge dem på avstand - og oppdragene der du får leke med disse er eksplosive saker.

NOE AV DET MANGE savnet i «GTA IV», var friheten spilleren fikk til å leke med omgivelsene. Blant det som gjorde «GTA: San Andreas» til en favoritt hos «GTA»-fansen, var at man i tillegg til et mangfold av kjøretøyer både til lands, vanns og i lufta, også hadde fallskjerm.

Bare det å kjøre en moped opp til toppen av et fjell, for så bare å kjøre utfor og redde seg inn med et langt fallskjermsvev, var verdt spillprisen i seg selv.

Det er derfor med stor glede jeg kan konstatere at fallskjermen er tilbake i «The Ballad of Gay Tony». På denne måten kommer endelig alle helikoptrene og høyhusene i Liberty City til sin rett, spesielt ettersom Rockstar på glimrende vis har klart å sy alle elementene sammen i en rekke svært minneverdige oppdrag.

SOM DEN GANGEN
når Gay Tony ser seg lei av at kjendisbloggen Celebinator henger ham ut på nettet. Luis må derfor lokke Liberty Citys versjon av Perez Hilton avgårde på en biltur, før turen går opp i et helikopter. Der oppe går det tøft for seg - jeg kan gå så langt som å si at det bare er én fallskjerm ombord ...

I det hele tatt tar «The Ballad» i bruk alle nyhetene på en helhetlig måte, og spillet ender dermed opp med å være en boltreplass uten altfor mye dødtid - blant annet er det en lang rekke frivillige sideoppdrag, hvorav mange fallskjermbaserte.

TAKKET VÆRE DEN
tilfredsstillende mengden artig non-stop action, har jeg ingen problemer med å se mellom fingrene på at historien ikke er like sterk som sist i «The Lost and Damned».

1

Det er mange «kjør-dit-gjør-det»-oppdrag der samtalene foregår i bilen underveis, og det er ikke fritt for at det kan være litt vanskelig å henge med i svingene - er det kanskje fordi vi ikke bryr oss like mye om figurene denne gangen?

Om limet som holder historien sammen kanskje ikke er så sterkt, betyr det heldigvis ikke at enkeltbitene heller ikke holder mål. Mange av kuttscenene og skuespillerprestasjonene er hysterisk morsomme, og den gøyale tonen til mange i persongalleriet bidrar til å gi hele episoden et lett og likandes preg. Dette er ikke-høytidelig lek, der minnene faktisk går til 80-tallsstilen i «Vice City».

OM DU SKULLE MISLYKKES underveis i noen av de lange oppdragene, er det ingen grunn til å fortvile. Du vil som før da motta en sms med et «prøv igjen»-alternativ, og takker du ja til det vil du i flere tilfeller hoppe til det siste lagringspunktet underveis i de oppdragene som har dette.

Når du spiller gjennom spillet for første gang, vil dette utvilsom være en lettelse de gangene du ikke orker å kjøre hele den første ruten til et sted der en spesielt vanskelig skuddveksling venter.

Men akkurat som i «GTA: Chinatown Wars» til Nintendo DS (og i disse dager PSP) vil du for hvert oppdrag også belønnes etter en rekke kriterier etter hvert oppdrag - som om du har klart det innenfor en viss tid, unngått for mye bil- eller personskade, skutt et visst antall folk i huet, eller andre oppdragsspesifikke krav.

For å få 100 prosent på alle oppdrag må du nok regne med å spille gjennom dem opptil flere ganger, det skal godt gjøres å oppfylle alle kriterier ved første forsøk. Og om du vil laste opp prestasjonene til Rockstars Social Club-nettside, og dermed gjøre dem gyldige, kan du ikke begynne deg av checkpoints underveis - her skal alt klares i ett strekk.

«THE BALLAD OF GAY TONY» er den andre av totalt to episoder som er eksklusive til Xbox 360-utgaven av «GTA IV» etter at Microsoft punget ut med 50 millioner dollar for å holde Sony av banen.

Den første episoden, «The Lost and Damned», var ved utgivelse kun tilgjengelig som en nedlasting via Xbox Live, noe også «The Ballad of Gay Tony» er. Dette krever imidlertid at du allerede eier «GTA IV», og at den disken står i mens du spiller.

Om du ikke eier «GTA IV» fra før, eller ennå ikke har kjøpt «The Lost and Damned», er det verdt å sjekke ut disk-utgivelsen «Episodes of Liberty City», som inneholder begge tilleggsepisodene. Disse kan da spilles uavhengig av «GTA IV», og på disken finner du også noen ekstra radiokanaler som ikke er i de nedlastbare versjonene.

Til gjengjeld er episodene rundt 140 kroner billigere om du laster ned begge (de koster 1600 Micrsoft-poeng, tilsvarende 130 kroner, hver).

SOM MED FORRIGE EPISODE, er også «The Ballad of Gay Tony» noe av det mest imponerende man kan oppdrive av nedlastbart innhold til et spill i dag. Selv om det kalles en «episode», byr spillet på mer enn det mange andre av dagens fullprisspill kan by på i seg selv.

Historien alene holder til minst to kvelder med kos, og om du leker deg med sideoppdrag og byen generelt, har du lett over tolv timer bak deg - og det er før flerspillerdelen er tatt i betraktning, der du også får meske deg med fallskjermer, tanks, og mer til.

image: Eksplosivt homsedrama i «GTA»

Jeg ber ikke om stort mer før jeg er fornøyd, jeg.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media