Eksponenter for en posørgenerasjon

Hvorfor utveksler ungdom nakenbilder på mobil- telefonen? Og kan ubetenksomme tastetrykk virkelig ødelegge for en framtidig yrkeskarriere? Kronikkforfatteren mener at dagens unge er eksponenter for en posørgenerasjon der normen er å fronte seg selv.

I EN AVISOVERSKRIFT i VG lørdag 25. heter det: «Fikk nakenbilder av jente-fans». Saken gjelder Idol-finalist Jonas Thomassen, som flere ganger har mottatt nakenbilder av unge jenter på mobilen. Jonas reagerer på at jentene tar sånn av, men tilføyer: «For alt jeg vet, kan det være noen gutter som tuller med meg.» Idol-saken illustrerer et interessant aspekt ved ny mobilteknologi. Bruken av sms til sjekking og flørt er velkjent, men via mms (multimediemeldinger) kan en også sende bilder for å understøtte sjekkebudskapet. Et sentralt spørsmål er derfor: Hvorfor benytter ungdom mms som selveksponeringskanal?

Sitatet ovenfor reflekterer viktige etiske problemstillinger knyttet til mms-bruk. Det antydes at gutter kan ha videresendt bilder de selv har mottatt. Derfor er det interessant å se på normer for behandling av mms-bilder. Temaet aktualiseres også av en annen medieomtalt sak. Dette gjelder en OL-deltager som sendte et vovet mms-bilde av seg selv, og mottager kontaktet tabloidene for å selge bildet. Bildet forble i privat eie som følge av avtaler mellom de involverte partene, men er likevel et godt eksempel på hvordan ny mobilteknologi kan innvirkepå skillet mellom det private og det offentlige rom. Dette er grunnlaget for å se på mobilen som poseringskanal, og også på normer for korrekt mobilføring innenfor ulike arenaer.

MOBILEN HAR LENGE hatt et poseringpotensial. Den første mobilposøren kan identifiseres i lys av mobilens gjennombrudd her i landet. Karakteristisk for denne figuren var høylytte samtaler, kombinert med synlig flashing av mobilen. Denne brukeren ble gjerne betraktet med et ironisk smil. Han ble forbundet med show-off, et vandrende symbol på verdier en helst ikke ville bli assosiert med. I dag da «alle» har mobil og mobilbrukerne preger gatebildet, vil en tilsvarende atferd bli oppfattet som instrumentell. Vi antar at vedkommende gir en viktig beskjed - dersom vi i det hele tatt legger merke til at personen snakker i mobilen. Våre normer for vurdering av offentlig mobilføring er endret, parallelt med utbredelsen av mobilteknologien.

En annen velkjent profil er mobilblotteren. Dette er betegnelsen på en som bretter ut sitt privatliv og sine jobbanliggender på buss, tog, trikk - som om vedkommende befinner seg i ei lydisolert boble: «Men la dette bli mellom oss.» Nordmenn har tradisjonelt ikke snakket med fremmede på offentlige transportmidler. Der råder det en rytmisk stillhet, ifølge sosialantropologer. Men mobilbruken har justert nordmenns trafikale væremåte. Stillheten er brutt, men vi snakker i større grad til enn med våre medpassasjerer. Mobilblottingen som har et sterkt element av selveksponering, har dermed generert endringer i nordmenns atferd i det offentlige rom.

OGSÅ SMS kan benyttes som en selveksponeringsstrategi. Dette gjelder eksempelvis sms-flørterne. En av disse fikk betydelig omtale fordi han sendte den samme flørtemeldingen til en rekke damer innenfor et bestemt sosialt nettverk. Avsenders intensjon var å fronte sine interesser. Men meldingen avvek klart fra normene for kurant sms-flørting. Den var ikke personlig utformet, og selv ikke de avsluttende xxx (kyssetegn) kunne kompensere for dette åpenbare normbruddet. Flørtemeldingen ble videreformidlet til media, som slo den bredt opp. Sms-flørteren ble spilt ut av det private bakrommet, og rollen som offentlig mobilposør var et faktum.

Bruken av mms tydeliggjør hvordan ny mobilteknologi forskyver grensene mellom det private og det offentlige. En undersøkelse blant ca 490 personer i alderen 16-24 år fra februar i år viser at 84 prosent har mobil med kamera. Over halvparten av denne gruppen tar bilder uten at fotoobjektet er informert. Disse fotomodellene kan dermed kategoriseres som ufrivillige mobilposører.

DE FRIVILLIGE mobilposørene er følgelig de som sender mms-bilder av seg selv. Om lag 50 prosent av mms-gruppen har sendt slike bilder. Det vanligste er portrettbilder, dernest følger festbilder og sexy bilder. Hvorfor opptrer de unge som kroppsfikserte egenreklameagenter? For det første kan dette avspeile normer i ungdomskulturen. I unges referanseramme inngår TV-programmer, popartister, magasiner, treningsstudio, idrett. Her fremstår kroppen som et symbol på identitet og selvbilde. For det andre er mobilen alltid med. Dette åpner for impulsive handlinger, som å ta og å sende bilder av seg selv. I tillegg er det et tidsriktig must å signalisere hvem man er. Å sende et mms-bilde blir dermed en lettvint eksponeringsstrategi.

Men de frivillige posørene som sender pikante kroppsportretter til venner og kjæreste, er lett utsatt. Altfor intime bilder kan fort betraktes i sensasjonens lys. Da er vennekretsen og strategiske andre bare et par tastetrykk unna. OL-deltagerens historie illustrerer at et privat mms-bilde ble gjenstand for økonomiske forhandlinger med tabloidpressen. Idol-Jonas antyder at gutter kan ha videresendt jentebilder de selv har mottatt. Og en finsk topp-politiker kunne nylig konstatere at sjekke-smsen hans var på trykk i avisspaltene. Disse eksemplene viser at kjendiser er spesielt utsatt for å få flagget private bilder og meldinger offentlig.

HER SKAL DET fokuseres på et tema i mediediskursen rundt ungdommens mobilbruk, der det signaliseres at kroppsnære mms-bilder som blir nedfelt på ei hjemmeside, må betraktes i evighetens lys. Dette vil etterlate digitale spor, som er lett søkbart for en fremtidig arbeidsgiver. Det implisitte budskapet er at de unge, offentlige mobilposørene er i ferd med å definere seg ut av arbeidsmarkedet. Men i dag gjør den nye mobile teknologien de fleste av oss til potensielt arbeidsledige. Det snikfotograferes, og mms-bilder som var adressert til en bestemt person, kan bli publisert på hjemmesider. Mange blir følgelig ufrivillig eksponert i det offentlige rom. Informasjon som finnes på nett, er imidlertid allment tilgjengelig. Dette i klar kontrast til pre-mobil tid, da nåtidens voksne - inkludert arbeidsgivere - kunne lagre sine nakenstunts og sine festlige ferieminner i fotoalbumet, trygt plassert i bokhylla.

NORMER ENDRES som følge av praksis. Dermed er det grunn til å anta at dagens mobile performance om et decennium vil tolkes innenfor et annet forståelsesparadigme. Et tydelig eksempel er 1990-tallets irriterende mobilposør som nå er transformert til en ikke-figur. Ungdom som i påskeferiens feststemning sender et vovet bilde av seg selv, bør ha lite å frykte. Deres mobilatferd vil bli vurdert i lys av det digitale mediesamfunn. Da vil de fremstå som eksponenter for en posørgenerasjon som utnyttet potensialet i mobil teknologi til å etterleve normene i sin samtid, ikke minst hovedmantraet: Å fronte seg selv.