Eksport av kontantstøtte

Ingress

Meninger

Denne avis har alltid vært motstander av kontantstøtten. Vi mener den svekker arbeidet for likestilling mellom kjønnene og vanskeliggjør arbeidet med å integrere innvandrere i Norge. Meningen med ordningen er at familier som ikke ønsker å benytte seg av offentlig støttede barnehager skal kunne velge å motta en kontantstøtte isteden. Støttebeløpet tilsvarte i utgangspunktet det beløp staten bidro med til finansiering av barnehageplasser. Mottakerne får med andre ord penger for å holde barna borte fra barnehagen. Det hemmer utvilsomt norskopplæringen blant innvandrerbarn. Argumentene for ordningen har variert, men et stikkord er valgfrihet. Noen mener også at de yngste barna bør være hjemme hos mor.

Saken har en betydelig økonomisk side. Det settes årlig av milliarder på statsbudsjettet for å finansiere ordningen. Den forrige regjeringen innskrenket kontantstøtten til bare å gjelde ettåringer, men økte beløpet til 5000 kroner måneden. Den nye regjeringen vil fra nyttår øke støtten til 6000 kroner per måned og vil også la toåringer bli omfattet.

Nå vil imidlertid regjeringen redusere kontantstøtten til mottakere i andre land, eksempelvis Polen, hvor kontantstøtten utgjør det dobbelte av en polsk minstelønn. Arbeidsminister Robert Eriksson sier til Dagens Næringsliv at han vil bekjempe denne formen for trygdeeksport blant annet ved å kostnadsjustere ytelsen til kostnadsnivået i mottakerlandet. I forrige uke var det Ap-leder Jens Stoltenberg som ga uttrykk for samme bekymring. For noen år siden satte Stoltenberg ned Brochmann-utvalget som også advarte mot eksport av kontantytelser. Om det er mulig innenfor EØS-avtalen å kostnadsjustere ytelsen til eksempelvis polakker gjenstår å se. Hvilken innvirkning en slik indeksregulering vil få for andre kontantytelser, som pensjoner, for nordmenn som bor i utlandet, må også utredes.

Det enkleste ville selvsagt vært å omdanne kontantstøtten og barnetrygden til målrettede tjenester for de aktuelle gruppene. Men det har vist seg å være nesten umulig rent politisk. Selv den rødgrønne regjeringen ga opp sine intensjoner om dette i løpet av de åtte åra den satt. Da vil nok en regjering som er velvillig til en slik sløsing av samfunnets midler bruke lengre tid.