Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Eksport av ryggsmerter?

«Det er ikke dokumentert at operasjon som avstiver ryggen er et effektivt tiltak for å få pasienter tilbake i arbeid.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Operasjonen hadde fjernet prolapsen og smertene i beinet, men etter en tid var ryggsmertene ikke til å holde ut. Hun falt ut av arbeid, ble sendt fra lege til lege og fra sykehus til sykehus for å finne en løsning. Behandling hos kiropraktor og fysioterapeut virket ikke. Omsider ble hun innlagt til utredning ved vår avdeling. Bildediagnostiske undersøkelser viste at hun hadde degenerative forandringer i korsryggen, men intet nytt prolaps. Vi konkluderte med at vi kunne tilby henne avstivningsoperasjon. Vi tror at hun hadde fått det samme tilbudet ved de fleste tilsvarende avdelinger i utlandet. Pasienten takket ja til tilbudet, men utsatte gang på gang operasjonstidspunktet. Til slutt kalte vi henne inn til kontroll. Hun fortalte da at plagene fra ryggen var borte, men at hun hadde dårlig samvittighet for at hun ikke hadde møtt opp til operasjon. En venn hadde anbefalt en healer. Hun hadde tatt kontakt med healeren. Etter to konsultasjoner var smertene borte.

ryggsmerter

Forekomsten av ryggsmerter har endret seg lite de siste 10 år, men evnen til å utføre daglige gjøremål er redusert. Dette kan skyldes at vi gjennom lengre tid har gitt pasienten velmente (forskningsbaserte?) råd om å være forsiktig med ryggen, skriver dr.med. overlege Jens Ivar Brox, Sophies

Det er grunn til å undre seg over denne sykehistorien. Den viser hvor vanskelig det er å tilby riktig behandling til pasienter med kroniske smerter. Denne pasienten hadde på forhånd uttalte plager og bildediagnostiske forandringer forenlig med degenerasjon av mellomvirvelskiven. Vi ville ha gitt henne det samme tilbudet på nytt dersom hun hadde hatt plager. Nå var heldigvis smertene borte, selv om bildene viste uendrede funn. Det siste er i samsvar med flere studier som tyder på at degenerative forandringer har liten diagnostisk verdi.

Forventninger til behandling spiller en stor rolle for behandlingsresultatet. Betydningen er sannsynligvis størst ved dramatiske tiltak som manipulasjon, injeksjon og operasjon. En omdiskutert behandlingsmetode ved kroniske rygg- eller nakkesmerter er RF (radiofrekvens) - behandling som innebærer oppvarming av en eller flere nervegrener. To nye undersøkelse viste ingen effekt av denne behandlingen sammenliknet med placebo (narremedisin) (Leclaire R, 2001; Barendse GA, 2001).

Gjennom massemedia får vi stadig inntrykk av at vi i Norge ikke er faglig oppdatert når det gjelder behandling av pasienter med rygg- eller nakkesmerter. I et intervju med tidligere helseminister Tore Tønne i Aftenposten den 7. september forsterkes dette budskapet ved at han hevder at norske leger ikke vil reise til utlandet for å lære ny operasjonsteknikk. Den samme dagen underviste en av ryggkirurgene ved vårt sykehus i operasjonsteknikk på den europeiske ryggkongressen (Eurospine) i Göteborg. Norske leger, fysioterapeuter og kiropraktorer utveksler ofte erfaringer med utenlandske kolleger gjennom deltakelse på kongresser og representasjon i internasjonale forskernettverk. Det kan derimot være vanskelig å få mulighet til studieopphold i utlandet, men det foregår utveksling både ved internasjonalt besøk i Norge og ved at norske ryggkirurger reiser ut.

Det er bred enighet om at ventetiden på avstivningsoperasjon er uakseptabelt lang i Norge. Vi vet ikke om dette skyldes at for mange blir satt på venteliste eller at det opereres for få. Dersom for mange blir satt på venteliste, er det først og fremst ryggkirurgens ansvar. Opereres det derimot for få, er dette et administrativt problem. Hyppigheten av avstivningsoperasjoner varierer mye mellom land som naturlig burde kunne sammenliknes. Den er for eksempel 10 ganger så høy i USA som i England. I USA har det vært en 10-dobling siste 20 år. Dette kan skyldes at operasjonen er effektiv eller at kommersielle interesser har betydelig innflytelse. Det siste er ikke nødvendigvis negativt, men operasjonsindikasjonen skal være basert på medisinske kriterier.

Operasjoner i utlandet gir ikke alltid et vellykket resultat. I 1998 delte vi erfaringer med kolleger fra andre land på en kongress som het mislykket ryggkirurgi. Det er for eksempel ikke dokumentert at operasjon er et effektivt tiltak for å få pasienter tilbake i arbeid. En kanadisk nevrokirurg evaluerte nylig effekten av 1000 avstivningsoperasjoner (Berger, 2000). Han fant at 71 prosent av de engangsopererte og 95 prosent av de flergangsopererte, var ute av arbeid fire år etter operasjonen. Det ser likevel ut til å være forventninger om at avstivningsoperasjon er et effektivt tiltak for å få pasienter tilbake i arbeid. I en amerikansk studie med mer enn 4000 pasienter var sannsynligheten for ryggoperasjon økt 1,4 ganger hos pasienter på «workers compensation» sammenliknet med pasienter som var i arbeid (Taylor, 1996). Sannsynligheten for andregangsoperasjon var nesten fordoblet.

Den beste metoden for å vurdere effekten av behandling er en randomisert studie. Det betyr at pasienter med en bestemt diagnose blir tilfeldig fordelt til ulik behandling. Ved sjeldne sykdommer er det noen ganger umulig å gjennomføre slike studier. Ryggsmerter derimot er en folkesykdom. Randomiserte studier bør derfor legges til grunn for retningslinjer for behandling. Effekt av avstivningsoperasjon er ikke dokumentert i slike studier. En ny svensk studie som vil bli publisert i desember, kan bidra til å endre konklusjonen. Samtidig er det grunn til å merke seg at all forskning tyder på at den billigste operasjonsmetoden gir like gode resultater, men færre komplikasjoner, sammenliknet med mer avanserte metoder.

Vi har i flere år med støtte fra Ryggforeningen og stiftelsen Helse og Rehabilitering arbeidet med en randomisert studie i Norge. Hensikten er å sammenlikne avstivningsoperasjon med enkle råd og veiledet trening. Studien er todelt og omfatter henholdsvis pasienter som tidligere ikke er operert, og tidligere prolapsopererte. Flere sykehus og pasienter fra hele landet deltar. Studien vil bli fullført i løpet av første halvdel av 2002. To av pasientene har hoppet av og er operert i utlandet. Den ene er meget fornøyd. Den andre er ikke fornøyd, og har komplikasjoner som det har vært nødvendig å behandle i Norge i ettertid.

Norsk ryggforskning har begrensede midler, men flere kliniske studier er hyppig referert i internasjonale tidsskrifter. Forskning kan bidra til økte forventninger om hva helsevesenet kan bidra med og øke behandlingskostnadene. Forekomsten av ryggsmerter har endret seg lite de siste 10 år, men evnen til å utføre daglige gjøremål er redusert (Croft P, 2000). Dette kan skyldes at vi gjennom lengre tid har gitt pasienten velmente (forskningsbaserte?) råd om å være forsiktig med ryggen. Full lønnskompensasjon fra første sykefraværsdag kan også ha bidratt til økt funksjonssvikt.

Smerteopplevelsen er avhengig av vår oppmerksomhet for å nå bevisstheten. Vi bombarderes av millioner av nerveimpulser fra bl.a. muskler og ledd. Dersom intet oppfattes som galt eller truende, legger vi ikke merke til dette. Et lite barn kan falle hodestups ned en trapp uten å fortrekke en mine, men gråte hjerteskjærende dersom mor eller far signaliserer redsel eller dersom det ikke får en bit av sjokoladen til storesøster.

Ryggsmerter kan være meget ubehagelig. For de fleste pasienter er det en lettelse å få vite at smertene ikke skyldes en alvorlig sykdom. Det kan være en kunst å formidle dette til pasienten. Et tillitsforhold mellom terapeut og pasient er en forutsetning for å skape trygghet. Dersom ryggsmerten ikke signaliserer en alvorlig skade, må vi derfor så raskt som mulig gi pasienten klar informasjon om å leve mest mulig normalt. Hensikten med informasjonen er å gi pasienten trygghet. Unødvendig venting på utredning og behandling og råd om forsiktighet, vil omvendt kunne bidra til utrygghet. Bildediagnostikk har liten hensikt ved akutte ryggsmerter, men dersom det er nødvendig, bør ventetiden være kort.

Det utarbeides i dag retningslinjer for behandling av akutte ryggsmerter i Norge. Vi er også aktivt med i EU-oppnevnte utvalg for å komme fram til felles retningslinjer for behandling av akutte og kroniske ryggsmerter i Europa. Enkel og god håndtering av akutte ryggsmerter er en forutsetning for å redusere forekomsten av kroniske ryggsmerter.

ryggsmerter

Forekomsten av ryggsmerter har endret seg lite de siste 10 år, men evnen til å utføre daglige gjøremål er redusert. Dette kan skyldes at vi gjennom lengre tid har gitt pasienten velmente (forskningsbaserte?) råd om å være forsiktig med ryggen, skriver dr.med. overlege Jens Ivar Brox, Sophies Minde.

Hele Norges coronakart