Ekspressivt og reflektert

Det har blitt en utbredt vane å datere og decennie-plassere ekspressivt maleri til 80-tallet. Når både Marianne Bratteli og Jørgen Dobloug er aktuelle i utstillingsbildet, blir det atter noe perspektivløst over en slik periodisering.

  • Jørgen Doblougs bakgrunn fra Düsseldorf-akademiet i den bevegete Beuys-tida ved slutten av 60- og inngangen til 70-tallet, skulle kanskje ikke tilsi noe fokus på malerimediet. Det var i de åra da den aktivistiske Beuys-disippelen Jörg Immendorff med brei pensel proklamerte tidsånden med slagordet «Höhrt auf zu Mahlen!» («Slutt å male!»), og maleriet talte heller ikke med på den kontroversielle lærerens tekniske repertoar. Diskusjonene og eksperimentene var imidlertid mindre rettet mot et (i tysk historisk sammenheng umulig) maleforbud . Det gjaldt å stille bevisstgjørende spørsmål om hvorfor og hvordan man forholdt seg til maleriet.
  • Derfor ser man så tydelig en reflektert holdning bak Doblougs bilder i Galleri F15 på Jeløy, hvor 54-åringen viser sin hittil største mønstring. Med unntak av et nesten 30 år gammelt opkunst-preget relieff i svart/hvitt er utstillingen «retrospektiv light» med arbeider fra 90-tallet. Her fins - med Stephan von Wieses ord - mye av «ironiens lekende alvor», men med hovedvekt på siste ledd. Dobloug tar inn over seg malerihistorien (fra Munch til Dubuffet), og en koloritt med klang av både Beuys' brune og popkunstens signalfarger. Og forsoner slike motsetninger med underfundig vri iblant annet en leken og stram kongelig kontrafei.
  • Brattelis nye bilder i Kunstnerforbundet i Oslo eier noe av den samme reflekterte dobbeltheten, men i et mer dirigert spenningsforhold mellom dreven naivisme og gestiske strøk. Hun er også innforstått med maleritradisjonens tyngde, og viser - som kollega Hilde Vemren - stor vørdnad for forbildet i sin tilsynelatende så lette visuelle omgang med 400-årsjubilerende Diego Velazquez. Det er en helt annen temperatur over Brattelis bilder når hun lar gatas angst sette seg i fotgjengerens skritt. Og ikke minst der den ekspressive maleren med var og vred hånd stryker grålyset rundt - og gir krigsbarnets utsatte blikk preg av utskutte kulehull.