Ekstatisk metalmagi

Metallica serverte en gavepakke av en konsert. Vått, hardt og godt for 22.000.

BERGEN  (Dagbladet.no): Noen ganger lukter det klassikermateriale lang vei; turnéåpning, nytt sted, mange førstegangsreisende og relativt «intim» arena til bandets størrelse å være.

Helt siden Metallica annonserte at deres eneste Skandinaviastopp ble Koengen i Bergen, har fansen bitt seg til blods i underleppa av forventning. De 22.000 som kjener sin besøkelsestid, får betalt i hard valuta.

Når riffmaskinen James Hetfield hamrer i gang troikaen «Creeping Death», «For Whom the Bell Tolls» og «Ride the Lightning», komplett med gassflammer like høye som høyblokken ved siden av scenen, detonerer måneder med oppsamlet Metallica-abstinens i en ekstatisk mølje av pumpende knyttnever, regndans og flagrende hår.

Tre generasjoner

Metallica er et multigenerasjonsband, rekrutteringen er fortsatt betydelig og guttene som skallet hodet i veggen til bandets første plater er der fortsatt, om enn litt gråere i håret.

Og det er noe av en forbrødringsseanse mellom gammel og ung som utspilles mellom tusener av regnvåte fans.

Når Hetfield henter frem kassegitaren og leker seg med en strofe fra «Call of Ktulu» før han drar igang kveldens første lighter-øyeblikk, «The Unforgiven», er de fleste kvinner og menn forlengst solgt.

Lars Ulrich gliser fornøyd bak trommene og skydekket sprekker for en stakket stund.

 GAVEPAKKE: : Metallica og vokalist James Hetfield
serverte en gavepakke av en konsert for sin tallrike fanskare i Bergen. Foto: PAUL SIGVE AMUNDSEN.
GAVEPAKKE: : Metallica og vokalist James Hetfield serverte en gavepakke av en konsert for sin tallrike fanskare i Bergen. Foto: PAUL SIGVE AMUNDSEN. Vis mer

Stones for metal

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Bleeding Me» er ikke det skarpeste skytset Metallica har i magasinet, men fungerer utmerket som et dynamisk pustehull mellom monumentale «...And Justice For All» og punka «No Remorse».

Rolling Stones var de første som brakte de virkelig store produksjonene til festningen i Bergen.

Sammenligningen er kanskje litt søkt, men Metallica er på mange måter det samme for metalsjangeren som det Rolling Stones har gjort for rock\'n roll.

Det er noe tidløst, uavhengig og klassisk over det musikalske arvegodset Metallica har med i bagasjen. Allsangen under «Master of Puppets» og «Sad But True» er overveldende.  Derfra og ut er det ren parademarsj, om noen hadde hørsel igjen etter fyrverkeriet på «One» da?

Inkluderende, humørfylt og ikke minst suverent fra et band av folket, for folket. «Hell yeah», som Hetfield så fint sier det.

REGNTUNGT: Selv ikke værgudenes vrede kunne ta luven av Metallicas fest for fansen i Bergen.