Ekstrem forvandling

Plastisk kirurgi i jakten på kjærlighet og identitet.

FILM: Sørkoreanske Kim Ki-Duks siste filmer har vært kontemplative, langsomme og gåtefulle. Både «Vår, sommer, høst, vinter... og vår» og «Bin-jip - Tomme hus» har vært estetiske nytelser i dvelende filmspråk.

Med «Time» er han tilbake i det mer prosaisk urbane. Han går rett inn i et av Sør-Koreas mest oppsiktsvekkende fenomener, det faktum at halvparten av alle kvinner over 20 har hatt en eller annen plastisk operasjon.

Bisarr historie

Kim Ki-Duk problematiserer ikke fenomenet eller analyserer årsakene til det, han bare bruker det som et springbrett til å fortelle en bisarr historie om besettelse, tvangstanker og vanvidd.

See-hee er en vakker ung jente som har fått det for seg at kjæresten Ji-woo er lei av henne. Når de har sex trives han tilsynelatende best når hun ber ham lukke øynene og tenke på andre kvinner. Det gjør henne gal av sjalusi, og hun bestemmer seg for å gjennomgå en ekstrem forvandling, som det heter.

Identitetsjakt

Legen sier det tar et halvt år før alle sår gror og ansiktet er nytt. See-hee går så grundig til verks at hun «forsvinner»: flytter, skifter telefonnummer osv.Ji-woo klarer ikke å glemme sin gamle kjæreste som plutselig er blitt borte. Han oppsøker omgivelsene hvor de pleide å treffes, og der møter han en kvinne med bandasjert ansikt. Historien tar flere vendinger og utvikler seg til en katt-og-mus-jakt på identitet og ansikt. I bunnen ligger det velkjente temaet om lave selvbilder og streben etter det perfekte, men filmen forteller det på en mer ytterliggående måte enn man forventer.

Ekstrem forvandling