En folkehelseminister som beskylder leger for å stå i ledtog med menneskesmuglere. Og med stolthet lover å slå hånda av flyktninger i nød.En justisminister som må presisere at han faktisk ikke mener at druknende flyktninger skal overlates til sin sikre død. De må bare ikke fraktes hit.En finansminister som insisterer på å kaste konspiratoriske mistanker over en minoritetsbefolkning, når den samme befolkningen er angrepet av terror.

En statsminister som mumler seg uenig, men bare setter foten ned om det er bråk om bompenger som truer. En utenriksminister som – sammen med justisministeren, for å understreke alvoret – rykker ut for å tåkelegge det pinlige faktum at et norsk skip som har plukket opp flyktninger i havsnød, må søke hjelp hos andre europeiske land. For Norge har nemlig ingen plikt til å hjelpe, selv om skipet er norsk.

Et kristelig regjeringsparti som gjerne flagger verdier, men ikke reiser seg og går når de samme verdiene tråkkes under fot eller forvrenges til det ugjenkjennelige – av deres allierte. Som heller smilende anbefaler oss å vippse vår private protest til de samme legene som motarbeides av regjeringens egne medlemmer.