VALGETS DOM:  Partiet De kristne ble knyttet til den omstridte 22. juli-profetien. Det slo ikke an hos velgerne. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
VALGETS DOM: Partiet De kristne ble knyttet til den omstridte 22. juli-profetien. Det slo ikke an hos velgerne. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Ekstremisme på norsk

Gud lot 22. juli skje, i følge en kristensionistisk bok. Et stykke norsk voldsretorikk som i prinsippet kan være like skummel som radikal islamisme, skriver Geir Ramnefjell.

Kommentar

Ulike teorier om hva som egentlig var årsaken til at Anders Behring Breivik massakrerte 77 barn og voksne på Utøya har allerede versert i noen år. Høsten 2011 kom det sterke reaksjoner da PRIO-forsker Ola Tunander antydet en forbindelse mellom Anders Behring Breivik og den israelske etteretningstjenesten Mossad. Det var vel bare fredsforsker Johan Galtung tok ham i forsvar, i tillegg til ulike israelkritiske konspirasjonsmiljøer.

En annen, oppsiktsvekkende teori dukket opp i nyhetsbildet de siste ukene før valget, nemlig at 22. juli-terroren skjedde som følge av Arbeiderpartiet og AUFs Israel-motstand. Gud lot det skje. Påstanden stammer fra boka «22. juli-profetien», skrevet av den 34 år gamle norsk-amerikaneren og kristensionisten Jeremy Hoff.

Kristensionister tolker bibelen bokstavelig, og lar bibelen diktere løsninger på politiske konfliker. Israel-spørsmålet er den fremste kampsaken, av den grunn at de mener en jødisk stat er forutsetningen for Jesu? tilbakekomst. Det norske miljøet er lite, men aktivt og godt organisert, blant annet ved den norske avdelingen av den Internasjonale kristne ambassaden i Jerusalem (IKAJ). Ambassaden sender blant annet norske ungdommer på sommerleir til Israel Defense Forces (IDF)

«22. juli-profetien» har fått støtte fra flere personligheter fra Kristen-Norge, blant andre eks-KrF-politikeren Anita Apelthun Sæle og pastor Jan Hanvold i den kristne TV-kanalen TV Visjon.

Budskapet til «22. juli-profetien» og forfatter Hoff er blitt fordreid i media, i følge Hanvold. Vår misforståelse, altså medias, er at vi tror Hoff mener dette var Guds verk, mens det jo var djevelens! som Hanvold skriver på sin Facebook-side.

Hoff forsvarer seg på samme måte i et intervju med Dagbladet.

Disse menneskene lever i en boble. Den virkelig store misforståelsen er å tro at denne distinksjonen, om det var gud eller djevelen som var ansvarlig, har noe å si for andre enn den indre krets. For omverdenen er det absurd.

Det burde ikke overraske at mange religiøse mener gud påvirker livene deres direkte, som for eksempel når det gjelder sykdommer eller personlig ulykke. Det virkelig problematiske er når argumentasjonen settes inn i en politisk kontekst. Om ikke fundamentalistisk tankegods er eksplisitt voldsforherligende, eller omsettes i voldelige handlinger, kan de være med på å rettferdiggjøre dem hos andre, ytterliggående individer.

Ikke dermed sagt at denne typen ytringer er i strid med loven. Den bryter ikke med ytringsfriheten, som setter grensen ved direkte oppfordring til vold. Men hvis vi må rangere, er det vel nokså opplagt at bøker som «22. juli-profetien» er mer skumle enn det å vise sympati med palestinerne. Selv om det visstnok påkaller guds vrede.

Bokstavtro kristenfundamentalisme og radikal islam er selvfølgelig forskjellige størrelser, men også i prinsippet to sider av samme sak. Med iskald teologisk logikk forsøker noen å ufarliggjøring toleranse for vold, i guds navn.

En organisasjon som Islam Net har fått oppmerksomhet for blant annet å være tilhengere av steining av homofile, samtidig som de understreker at det ikke bør skje i Norge fordi det er i strid med norsk lov. De vil altså gjerne ta livet av landets homofile, men respekterer det nåværende forbudet.

På samme måte forsøker «22. juli-profetien» å gi en logisk forklaring på massemord på Utøya ved å knytte det til aktivitet som er i strid med guds ord.

Hvis vi skal være redde for radikal islam, bør vi også være bekymret for enkelte kristenfundamentalistiske miljøer. Selv om det er en marginal kraft i det norske samfunnet. 22. juli-profetier slår nok ikke så godt an hos folk flest.

Flere framstående representanter for det fire år gamle kristenkonservative partiet De kristne, som stilte til kommunevalg med nesten 70 lister, gikk før valget ut med støtte til budskapet i «22. juli-profetien». Det skapte store oppslag i mediene, og møtte saftig kritikk fra andre deler av Kristen-Norge, som Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk. Brannalarmen gikk i partiledelsen, som iverksatte skadebegrensende tiltak. De kristnes ordførerkandidat i Skien fikk munnkurv, og fylkeslederen i Vest-Agder måtte trekke seg.

Det er vanskelig å analysere nøyaktig hvordan dette påvirket valgresultatet, men partiet gjorde det i alle fall ganske dårlig i kommunevalget. Ved Stortingsvalget i 2013 fikk De kristne over 17000 stemmer, ved kommunevalget knappe 7000. De kom inn i kommunestyrer bare tre steder i landet: Vennesla, Karmøy og Bømlo.

Det var vel guds straffedom for en klønete valgkamp.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.