Dagbladet mener:

Ekstremismen er ikke ansiktsløs

Det kan heller ikke pressens dekning være. Derfor viser vi terrorens ansikt.

SLIK SER HAN UT: Den siktede Philip Manshaus er fysisk preget av å ha blitt overmannet under terroraksjonen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
SLIK SER HAN UT: Den siktede Philip Manshaus er fysisk preget av å ha blitt overmannet under terroraksjonen. Foto: Henning Lillegård / DagbladetVis mer
Meninger

Før han drepte sin egen søster og gikk til angrep på moskeen al-Noor Islamic Center i Bærum sist lørdag, hadde Philip Manshaus forberedt seg på å bli berømt. Han annonserte angrepet i et forum på den mørkeste delen av Internett, han hadde kamera på hjelmen sin og forsøkte å sende terrorangrepet direkte på Facebook. På forhånd hadde han lagt ut en serie bilder av seg selv, sannsynligvis med tanke på pressen. Noen var barnebilder, noen slik han ser ut nå og enkelte propagandabilder med effekter kjent fra nazistiske grupperinger på nett.

Oppmerksomhet er et av hovedformålene med denne typen terrorisme, og det er derfor ubehagelig at det lykkes. For pressen er det likevel en essensiell del av samfunnsoppdraget å grundig dekke slike angrep, uten å gjemme det bak ansiktsløse beskrivelser.

Den siste uka har mange reagert på pressens bildebruk i denne saken. Noen mener man verken bør publisere navn eller bilde på slike terrorister. Andre mener man ikke bør bruke hans egne bilder. Noen, ikke minst ofre og pårørende etter 22. juli-terroren, kan bli retraumatisert av fokuset på terroristen, som i metode og framtoning minner om Anders Behring Breivik. NTNU-professor Anne Gjelsvik mener mediene inngår som en del av terrorhendelsen.

Vi mener likevel det er nødvendig å bruke bilder.

En av pressens viktigste oppgaver er å forklare hva som får noen til å foreta slike handlinger. Terrorister er mennesker fra ulike bakgrunner, som kan ha levd helt normale liv før en eventuell ugjerning. Vi mener det er viktig at vi ikke fortier eller mystifiserer vedkommende.

Saker som denne innebærer krevende og fortløpende etiske vurderinger, om blant annet identifisering, detaljnivå og billedbruk. Dagbladet brukte ved identifiseringen enkelte bilder som Manshaus selv har lagt ut i sosiale medier. Vi unngikk å bruke de iscenesatte propaganda-bildene.

Hvordan og i hvilke tilfeller man bruker bilder fra den siktede selv er avgjørende for oss. Også propaganda-bildene er relevante i for eksempel enkeltsaker som handlet om hvordan symbolbruken signaliserer tilhørighet til ekstreme grupper. Så snart vi fikk egne og andre bilder av siktede, har naturlig nok disse dominert vår bruk.

Ekstremismen er ikke ansiktsløs. Det kan heller ikke pressens dekning være. Forhåpentlig er også PR-effekten begrenset, i bildene fra retten som viser at 21-åringen har fått bank av en 65-åring.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.