Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ekstremt fortellertalent

Så god at du glemmer at det er en godt skrevet bok.

BOK: Et sted i denne boka rykker det noe inderlig til, hjertet løper løpsk og øynene svømmer vilt, stormer gjennom teksten raskere enn jeg tror jeg har lest noen boksider før. Det er umulig å vite hvordan det går, men du må vite det. Så spennende skriver Harald Rosenløw Eeg.

Daggi - fosterhjemsbarnet Dag Vidar - kjenner trangen til det onde i hjertet sitt, for å låne kirkebønnens språk. Hans begavelse for ondskap handler om at han bærer på noe skit som han på en pinefull måte må få ut av kroppen.

Likner terningspillet

I det nye hjemmet han kommer til, og i det nye livet han starter, møter han til leserens overraskelse hele tida bare godhet. En venter hele tida at det skal gå ad undas, at hans negative væremåte skal gi ham en retur så det holder. Men Rosenløw Eeg sender Daggi en mild strøm av varme og mottakelighet i møte. Ikke den suverene og triumferende godheten, men en alvorlig arbeidende, skjør og famlende vilje til å gjøre godt.

Den form for skjebne Daggi er utsatt for likner terningspillet. Han har ikke kontroll over sitt eget liv, men er avhengig av andre menneskers handlinger.

Begavet forfatter

I «Yatzy» briljerer Rosenløw Eeg som forfatter i kunsten å la ulike menneskers forskjellige følelser spilles ut mot hverandre samtidig. De følelsesmessige reaksjonene blir aldri ensidige. Dette skjer innenfor rammen av en jeg-fortelling som forbausende nok er troverdig både som en svært personlig beretning og som glimt av helhetsbilder av andre mennesker.

Studerer en teksten nærmere, ser en at den i sin naturlige flyt er uhyre stramt disponert.

Enten har han skåret effektivt i materialet underveis, eller så har Rosenløw Eeg et ekstremt talent for å ta med akkurat de strekene som er nødvendige for å få fram situasjonene, personene, handlingene.

Det nydelige portrettet av fosterbroren Gustav, som dannes av hovedpersonen Daggis ofte negative og beskt kommenterte observasjoner, er eksempel på Rosenløw Eegs begavelse som forfatter. Negativ tekst om et menneske i hodet på et menneske som det hefter mye negativt med, blir positive bilder av begge.

Teksten forteller så mye mer enn, ja gjerne det motsatte av, de direkte betydningene som følger av ordene som er skrevet. Noen ganske få steder blir han for direkte og overtydelig.

Vulkansk uttrykkskraft

Den forfatteren som skal lykkes i dette formatet - den ungdommelige og smertefulle jeg-fortellingen - må trekke leseren inn i det øyet som ser, slik at en tar inn verden gjennom den samme linsa.

Rosenløw Eeg gjør et virkningsfullt trekk ved å utstyre hovedpersonen med et nett DV-kamera som er med overalt. Teksten spiller på det opptaksutstyret fanger opp, og det som Daggi selv kan avspille av lagrede situasjoner fra hans eget liv.

Den dobbelte Bragepris-vinner Harald Rosenløw Eeg har allerede bygd opp et mektig forfatterskap. Han har en vulkansk uttrykkskraft ved de ideene og livsoppfatningene som han målbærer, og ved evnen til å gjøre det til framstående, original litteratur.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media