Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ekte anarkist

Mens tilstander av «anarki» blir rapportert fra Bagdad, dukker selveste Mikhail Bakunin opp på arenaen.

ETTER AT BAGDAD

ble erobret, har ordet «anarki» fått en kraftig renessanse i avisspaltene. Som så ofte tidligere i historien blir ordet satt i forbindelse med lovløshet og kaos. «Nå har anarkiet tatt styringen fra eksdiktatoren,» skriver for eksempel VGs mann i Bagdad i en setning som i all sin knapphet er imponerende full av innebygde selvmotsigelser.

Men anarkiet er neppe innført i Irak, i hvert fall ikke i den form de opprinnelige anarkistene formulerte sin politiske utopi. En av dem, russeren Mikhail Bakunin (1814- 1876), har plutselig dukket opp i den norske bokflommen. Nylig ble ei bok med tittelen «Det revolusjonære spørsmål» (Abrakadabra Forlag) utgitt på norsk - et rikholdig, tankevekkende og oversiktlig verk for den som ønsker en alternativ versjon av hva begrepet anarki står for.

MIKHAIL BAKUNIN

fulgte i kjølvannet til Pierre-Joseph Proudhon (1809- 1865), som skapte slagordet «Eiendom er tyveri!». Seinere fulgte folk som fyrst Pjotr Krapotkin (1842- 1921), som skrev den strålende selvbiografien «En anarkists erindringer».

Også til Norge spredte anarkismen seg, til diktere som Arne Garborg, Henrik Ibsen og Hans Jæger. Arne Dybfest skrev i 1890 boka «Blant anarkister», der han registrerer at «de største idealistene blant dem, drømmerne, de går og lengter og higer etter den nye tid... De er ikke barbarer, som vil legge kulturen øde; de vil en høyere kultur, bedre mennesker og en bedre jord for dem å bo på». Men som lønn for sine drømmer har de ikke fått annet enn «hat, forakt, fengsel og galge».

DA DENNE POLITISKE

retningen fikk en renessanse på 1960-tallet, sto Jens Bjørneboe fram som en lys levende anarkistisk profet. Det betydde ikke at han gikk ikke inn for plyndring og vandalisme, slik dagens avislesere kan bli forledet til å tro. Derimot var det hans oppfatning at «et samfunn er sundt bare i den grad det viser anarkistiske trekk», som han skrev i artikkelen «Anarkismen... idag» (1971).

Den nye boka om og med Bakunin inneholder en oversikt over den revolusjonære tenkerens dramatiske liv, hans stadige vandring fra barrikade til barrikade, hans dødsdommer og langvarige opphold i tukthus, hans flukt fra Sibir via Japan og USA og stiftelsen av forbund med frodige titler som «Det internasjonale hemmelige selskap for frigjøring av menneskeheten» og «Ligaen for fred og frihet».

AKTUELT I VÅR TID?

Selvsagt - dersom kritisk tenkning og skepsis til autoriteter og overleverte sannheter ikke er gått helt av moten. Bakunin dissekerer med kirurgisk presisjon makthavere og presteskap - ja, Gud selv.

Og som Hans Petter Aastorp uttrykker det i sitt forord: Bakunins ideer «er forfriskende og klargjørende i en verden full av kyniske kapitalister, grådige næringslivsledere, utilnærmelige byråkrater og perspektivløse politikere akkompagnert av et ustoppelig og ulidelig gnål om markedets velsignelser».

Noen som kjenner seg igjen?

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media