Ekte norsk pølsevev

Pølsesalget går rett til værs. Mye tyder på at sola vil gå ned over oss før pølsa forsvinner.

«Borte på ildstedet ligger de velfylte maver av gjeter som vi har lagt der til kveldsmat og fylt med blod og med ister.», skrev Homer i den to og et halvt tusen år gamle «Odysséen». Likevel var det først på begynnelsen av 1900-tallet at pølsemakerfaget bredde om seg.

I 1845 skrev Hanna Wisnes om «Levemaaden i Mad og Drikke», for tjenestefolk og fattige husmødre. Her ga hun mangt et godt pølseråd.

«Men bedre er det, naar du kan lave Pølser deraf, og salte disse; thi de kunne bedre udvandes, naar de blive for salte. Gjør du dette, da tag dig et Trælaag, at lægge over Pølserne, som går ned det Kjørrel, de ere saltede i, og læg noget tungt paa Laaget, saa de holde sig nede i Lagen, saa mugne de ikke. Der kommer maaske Mugge ovenpaa Laaget, men den kan tages af.»

Tidene er forandret, pølsene likeså.

Pølser og nattesøvn

På vei til toget spiser Pål én stykk pølse, av de ti kiloene ferske pølser han i gjennomsnitt spiser hvert år. Sender han noengang en velsignelse til pølsemakeren? Pølsegudene skal vite at pølsemakeren tenker på ham, eller i hvert fall på pølsa han holder i hånda. Tore Tveit har til og med drømt om dem om natta. Han er fabrikksjef for Leiv Vidar, og har 150|000 pølser mellom fingrene daglig. Rundt 400 tonn i året. Det er for eksempel stor sjanse for at pølsa du spiste i går er laget av Tveit selv.

- Er det sant at pølsemakere ikke spiser pølser?

- Nei! Vi spiser pølser hver dag, vi, svarer Tveit bastant.

Pølsa var ved å miste noe av sin gode duft og rykte rundt 1970-80, da kjøpesentrene formerte seg som kaniner. I fem års tid ble det kun konkurrert på pris, og ikke kvalitet. I begynnelsen av 1980 var allikevel pølser med potetstappe en av de hyppigste rettene på middagsbordene i dette landet.

- Det har vært en vanvittig økning i pølsesalget de siste tyve årene, og spesielt de siste fem, forteller sjefskonsulent Even Nordahl ved Opplysningskontoret for kjøtt.

- Produsentene har forstått at det er penger i kvalitet, sier han og forteller om hvordan markedet for kvalitetspølser og pølsemangfoldet stadig vokser.

Rikskansler Otto von Bismarck har uttalt: «Den som vet hvordan pølser og lover blir til, vil aldri senere få en rolig natts søvn». Pølsa er fremdeles både elsket og hatet, mye på grunn av sitt noe «mystiske» innhold. Ifølge en undersøkelse fra Norsk Gallup, er det imidlertid svært få som har gitt pølsa på bøyen. Hele 96 prosent svarte at de spiser pølser. Og 29 prosent av disse mellom 1-4 ganger i uka!

Vil pølsa overleve?

Det er etterhvert kommet mange konkurrerende produkter i fastfood-kategorien. Er pølsa en truet art?

- Jeg er helt overbevist om at pølsa vil bestå, uansett antall fiffige fastfoodprodukter som kommer i årene fremover, sier trendanalytiker Askheim. - Det skal vanskelig gjøres å konkurrere med det praktiske og bekvemme ved pølser. Du kan holde den i én hånd, spise når du går eller kjører bil. Og den henger sammen fra første til siste bit. Det er det mest fullkomne fastfood-produktet vi har, fastslår Askheim. Så fortsetter han å legge ut om pølsas fortreffelighet. Om sin desidert verste pølseopplevelse, hvor han fikk en forferdelig blek én, som knapt hang sammen. Om en gul kladd sennep som smakte grusomt, og om den ekle, firkantede pappkartongen hele elendigheten ble servert på. Et horribelt pølsedrama som utspant seg i Øst-Berlin noen år tilbake. Men den han fikk servert rett fra grillen! På torget den gangen...den var noe ganske annet. Det er ingen tvil om av vi snakker med en ekte pølsehelt.

Og Tveit med pølser mellom fingrene, er heller ikke et øyeblikk i tvil:

- Pølsa vil bestå!

(Kilder: «Appetittleksikon» og «Gastronomi» av Henry Notaker)