Ekte professorer leser ikke Gros bok

Gros bok «Mitt liv» er ingen bestselger blant landets mest beleste. Professorer i historie og statsvitenskap har den knapt på sin handleliste før jul. Eksstatsministerens betraktninger er åpenbart ikke politisk interessant lektyre for samfunnseliten.

- Send meg boka, så skal jeg lese den, sier Thomas Chr. Wyller, professor i statsvitenskap.

- Jeg har ikke lest den, og skal ikke lese den. Jeg er over 75 år og vurderer nøye hva jeg vil bruke tida på, sier professor i historie Rolf Danielsen.

- Memoarer av politikere her i landet er kjedelige og forutsigbare. Det er mye mer interessant hva Gro har skrevet i et bestemt notat, enn hva hun sier hun har skrevet om dette notatet i en memoarbok, sier historieprofessor Øystein Sørensen.
- Jeg har planer om å få lest den i jula, sier teologi- og historieprofessor Berge Furre.

- Nei, jeg har ikke lest den. Men jeg tror de fleste historikere vil gjøre det før eller siden, sier historikeren Nils Johan Ringdal.

Ingen butikkstorm

Rune Slagstad, professor i statsvitenskap, har heller ikke stormet til butikken. Han holder på med et verk om nasjonale strateger fra Frederik Stang til Gro, men har langt igjen før han kommer til sistnevnte.

Verken historieprofessor Knut Kjeldstadli, som satt i Lund-kommisjonen og gransket Gro-tidas mer skyggefulle sider, eller professor Per Maurseth, som alltid har hatt et kritisk blikk til landets ledende sosialdemokrater, har lest den. Ei heller den debattglade sosiologiprofessor Ottar Brox.
- Men hennes selvvurdering kjenner vi jo. Den har sevet ut før boka kom, sier Brox ironisk.

- Ring meg torsdag, sier historiemagister Harald Berntsen, som har fått i oppdrag å anmelde den.

Gro ligger verken på nattbordet eller ved puta hos landets maktrefsere. Akademikerne vedkjenner seg dette uten å skjemmes. Begrunnelsen er nokså lik. Boka er fattig på nyheter. Det som måtte være av interesse har stått i pressen. Som annen memoarlitteratur er den mer egnet til å kaste glans over forfatteren enn lys over historien.

Trojansk hest

Dette er et sentralt punkt hos middelalderhistorikeren Kåre Lunden som har lest boka. Han gir den, forfatteren og politikeren Gro hard medfart i en svært kritisk omtale i Klassekampen. Boka er først og fremst en kilde til kunnskap om forfatteren - Gro selv - som i Lundens øyne er svært selvopptatt og privat. Så privat at den nærmer seg en parodi.

- Frå historikarsynsstad er det rett nok ein fordel at Gro i hovudsak må stå fram som den ho er - med nokså liten avstand til sitt eige emne, seg sjølv, skriver Lunden.

Lunden er uenig med dem som reduserer Gro Harlem Brundtland til en «administrerende direktør».

- Gro er sanneleg politikar, ho spelar berre mot eit anna mål enn det ser ut til.

Effektiv høyrepolitiker

Lundens poeng er at Gro har vært en effektiv høyrepolitiker i sosialdemokratisk forkledning, en trojansk hest, en femtekolonnist, innenfor den politiske venstresida. Hun har administrert en utvikling mot større forskjeller og pengemakt i stedet for å kjempe mot den. Lunden har ingen forhåpninger om at Gro vil forstå hans poeng, og belegger det med hvem som ifølge boka har gjort inntrykk på henne.

- Ho fortel aldri om ein samfunnsforskar, ein filosof, ein forfatter, ei teaterførestelling, eit bygg- eller kunstverk på alle reisene, som har gjort inntrykk. Men ho ser langt inn i augo på Johan Buttedahl (tidligere sentral Sp-politiker - red. anm.), i djupt åndeleg fellesskap, fordi han er tannlege, ho lege, skriver Lunden.

Godt skrevet

Statsviteren Trond Nordby har satt både plusser og minuser i margen.

- Deler av boka er godt skrevet. Jeg forstår at den er språkvasket. Uansett er språket imponerende i forhold til hva vi er vant med fra hennes side i intervjuer. Særlig når hun har blitt presset, har hennes språkføring vært utslag av en bevisst tåkeleggingsstrategi, sier Nordby.

Han mener Gro har sluppet oppsiktsvekkende lett fra det faktum at hun før valgkampen i 1985 avtalte med Kåre Willoch å holde skattepolitikken unna valgkampen. At hun holdt dette skjult for velgerne, druknet i krangelen om hvem av de to tidligere statsministrene som har opptrådt uredelig.

Hennes selvrettferdighet i denne sammenhengen er slående.

Nordby mener Ap under Gro har fått en helt ny ideologisk kurs.

- Den har ikke vært Gros påfunn, men hun har forsterket den. Man kan si om henne som historikeren A.J.P. Taylor sa om den tyske jernkansleren Otto von Bismarck: «Hans storhet lå i at han gikk ved siden av utviklingen, men lot som om han ledet den,» siterer Nordby.
- Som en skute har Gro fartet på det store verdenshavet, med Kværner og Statoil i kjølvannet, uten ideologiske motforestillinger. Det er handel og kommers det har handlet om. Den viktigste forskjellen mellom hennes og Høyres politikk er hennes forhold til statlig eierskap. Hun vil at staten skal være en tung aktør i en markedsbasert økonomi, sier Nordby.

Statsviterkollega Knut Heidar er uenig i den beskeste del av kritikken.

- Det som slår meg er hennes vilje og evnen til å finne fram til praktiske løsninger. Hun har som ledetråd at det finnes «fornuftige» svar på politiske spørsmål.

- Dessuten har hun en klar forankring i den sosialdemokratiske bevegelsen. Hun ser på sosialdemokratiet som en beslutningsform, der alle aktører - også de hun ikke har noen sans for - skal ha innflytelse på en beslutning.
Heidar har også merket seg hennes uvilje mot tradisjonen der «noen av oss har snakket sammen». Ting skal skje i åpne, ryddige organisatoriske former.

Spekulativ

Historikeren Harald Berntsen er minst like nådeløs som Kåre Lunden.

- Det er en narsissistisk bok som handler om Gro, hvor hun fletter inn dagligdagse historier som kompensasjon for manglende bearbeiding av den historiske og politiske utvikling hun har vært med på. Blant annet omtaler hun ledighetsutviklingen og velgergarantien fra 1985 på en upresis og lettvint måte.

- Boka er spekulativ og åpenbart skrevet med tanke på et stort opplag. Mye av stoffet er beregnet på Se og Hør-publikum. Jeg er også uenig i at språket er godt. Det er en rekke eksempler på uheldig sammenblanding av nåtid og fortid fordi språket fra underlagsdokumentene smitter over på hennes framstilling. Den er ikke gjennomarbeidet fra forlagets side. I den grad den handler om politikk, er det snakk om referater, ikke bearbeiding av historien. Det har tydeligvis vært hastverk med å få den ferdig. Resultatet er dårlig håndverk fra både forfatter og forlag, sier Harald Berntsen.

NÅDELØS: Historikeren Harald Berntsen er minst like nådeløs som Kåre Lunden om Gro Harlem Brundtlands bok. - Boka er spekulativ og åpenbart skrevet med tanke på et stort opplag. Mye av stoffet er beregnet på et SE og HØR-publikum.
«Mitt liv 1939-1986»