Anmeldelse: «Hver gang vi møtes» på TV 2

Ekte «tåreperse»

Emelie Hollows' kveld i «Hver gang vi møtes». Vi anmeldte som vanlig låt for låt.

EMELIEs KVELD: Matoma (f.v.), Mari Boine, Ramón, Ingrid Helene Håvik, Odin Staveland og William Kristoffersen hyllet Emelie Hollow (i midten) i kveldens «Hver gang vi møtes». Foto: Vegard Breie / TV 2
EMELIEs KVELD: Matoma (f.v.), Mari Boine, Ramón, Ingrid Helene Håvik, Odin Staveland og William Kristoffersen hyllet Emelie Hollow (i midten) i kveldens «Hver gang vi møtes». Foto: Vegard Breie / TV 2 Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

TV: Endelig var det Emelie Hollows (26) tur til å høre hva de andre har gjort med sangene hennes. Hun sang offentlig for første gang da hun var tre år, og som 12-åring ga hun ut sin første egenskrevne låt etter en konkurranse i P4. Seks år seinere kom hun på fjerdeplass i det kortlevde tv-programmet «The Stream».

Ved siden av egen karriere har Emelie skrevet låter til og sammen med mange andre artister, fra Dagny til Alan Walker og Tix. I kveld tolkes hun av de seks andre artistene i «Hver gang vi møtes», og vi anmeldte som vanlig fortløpende.

Ekte «tåreperse»

Ramón: «He» (Emelie Hollow / Øyvind Mathisen)

«He» er opprinnelig «sakte-musikk», som i Ramóns norske oversettelse er blitt til «Bli». Han har «spritet» den opp litt og gjort den akustisk og mer analog, med en myk kassegitar som det mest framtredende instrumentet.

Ramón har i utgangspunktet en særegen måte å synge på, på grensa til snakkesynging. Her «bryter» han ganske raskt ut i falsett, han synger med innlevelse og for første gang føler jeg også at han gjør det hundre prosent avslappet med sin milde stemme. Jeg venter på et løft i arrangementet som kommer etter hvert – om enn forsiktig. Det er ingen dyp tekst, men det er vel lov å mene at den er blitt bedre enn den i overkant saktegående og seige originalen?

Ekte «tåreperse»

Matoma med Ruben: «Alene sammen» (Hollow / Carl-Viktor Guttormsen)

«Alene sammen» er også en «sakte-låt» som øker i tempo. Den har en spesiell forhistorie. Emelie skrev den etter innspill fra VG-leserne om livet som ung i 2021, og den er naturlig nok sterkt preget av pandemien.

Matoma har oversatt den til engelsk. Han og hans gjestevokalister har hatt god uttelling på strømmetjenestene med flere av tolkningene sine i «Hver gang vi møtes». I kveld er det Ruben (Markussen) som er med på å hylle en artist han også kjenner godt. Den norske teksten er full av selvmotsigelser. Det er dempet noe her. Oversatt til engelsk er «Alone Together» blitt en streit poplåt som er forvandlet fra vond og sår til positiv og full av håp, om ikke akkurat dyp. Ruben gjør en fin-fin jobb med vokalen, men som mye annet i sjangeren blir denne dance-versjonen i overkant formelbasert.

Ekte «tåreperse»

Odin Staveland: «Lily» (Hollow / Alan Walker m.fl.)

Odin fornekter seg ikke. «Lily» tas ned i tempo og intensitet til et minimalistisk stykke musikk.

Det er ganske mange som etter hvert har nådd astronomiske strømmetall takket være et samarbeid med EDM-stjerna Alan Walker. Denne, med Emelie, har over tre milliarder lyttinger på Spotify aleine. Igjen utfordrer Odin maksimalt. Hvor skal dette ende? Et enkelt piano som akkompagnement og en nesten hviskende stemme blir dratt i lengste laget, og en stund føles det noe uforløst. Men - så «sniker» et mannskor seg med, og tempoet øker noe før det tas ned igjen, nå på norsk! Det blir oppstykket og en tanke pretensiøst, men også modig! «Et kunstverk», sier Emilie, og der ligger kanskje også noe av «problemet». Den kunne blitt enda bedre.

Ekte «tåreperse»

William Kristoffersen: «Don’t Leave Me Now» (Hollow/Guttormsen)

Det er vel dette som kalles en ekte «tåreperse». En klassisk «break up»-låt har fått norsk språkdrakt av William. Du har neppe hørt ham så sårbar før. Lengre unna «Nei, så tjukk du er blitt» kommer du ikke!

Emelie har snakket om foreldrenes skilsmisse, men låten handler om et forhold som er i ferd med å ryke. «Please, bli hos meg» synger William med mild stemme over et piano. Etter hvert får han også hjelp på veien av strykere i et fint arrangement. Låten er sentimental og seig som sirup og har noen enkle tekstløsninger, men samtidig trykker William virkelig på de rette emosjonelle knappene her. De stemmemessige begrensingene veies langt på vei opp av en varm og følsom formidling.

Ekte «tåreperse»

Mari Boine: «I Don´t Believe It» (Hollow/Guttormsen)

Det meste som framføres her i kveld går sakte. Det gjelder denne også, men så lenge Mari synger kan det gå så sakte det vil for meg. Hun er i en egen klasse der hun bruker stemmen som det viktigste instrumentet. Det er urettferdig å sammenlikne, men vi snakker om en helt annen liga enn de fleste.

Mari beviser igjen at det meste hun tar i blir til gull, og med strykerne i bunnen blir det bare vakkert hele veien. Det er en liten utfordring at hun synger på samisk, men det fikser tekstinga på skjermen. Mari synger som vanlig med stor innlevelse, og formidlingen er perfekt.

Ekte «tåreperse»

Ingrid Helene Håvik: «Break It Right» (Hollow / Ruben Markussen / Lars Kristian Rosness)

En ny brudd-sang, nå med Ingrid. «Fallhøyden er stor. Hvis det går skeis blir det skikelig fælt og stygt», sier hun sjøl. Ingen fare!

Dette er opprinnelig en duett med Ruben, som vi hørte i starten av programmet, men hun fikser dette elegant aleine. Ser vi bort fra duett-elementet har ikke Ingrid gjort veldig store endringer i oppbygging eller form, det blir bare mer storslått. Og - det er uansett stemmen hennes – og et godt husband - som bærer denne fram. Etter en forsiktig start «eksploderer» refrenget som en liten rakett (!), og med ett er vi midt inne i det som føles som en Highasakite-låt.

Neste lørdag er Ingrid Helene Håvik hedersgjest før årets sesong rundes av med duetter og oppsummering lørdag 17. februar.