Les ukas bokanmeldelser

BOK: Jeg tenker at det som skiller ei god bok fra ei ikke fullt så god bok, er en sterk og intens følelse av autentisitet. En haltende sammenlikning vil være at en kunstkjenner vil kunne avgjøre hva som er originalt. Og hva som er plagiert, eller laget av elever. Slik en øvet leser vil kunne se hva som er konstruert og tillært. Og hva som er – nettopp – autentisk.

Nå vil alle slike kriterier bare være sterkt provoserende for dem som ikke tror på kvalitetsforskjeller i kunsten. Jeg tillater meg likevel å påstå at Merethe Lindstrøms stil og språk oppleves som ekte vare. Hun er født i 1963, og debuterte allerede tjue år gammel med en novellesamling. Lindstrøm har siden skrevet de solide romanene «Steinsamlere» og «Stedfortrederen», men det er som novellist hennes særegne stil kommer aller best fram.

«Kvinnelig» forfatter

Lindstrøm er en typisk «kvinnelig» forfatter. Hun skriver om barn og foreldre, om tap og savn og svik, om alt det usagte. Hun er verken humorist eller ironiker. Snarere er det et stort og nært alvor i bøkene hennes. Hun gjør det med andre ord ikke lett for seg, og hun kan vanskelig slippe unna med lettvintheter. Lindstrøm bruker også en stil som likner et samtidslitterært skoleflinkt og konstruert hermetisk språk. Men hun har et helt eget grep, en signatur som gjør at hun ikke skriver likegyldigheter. Det er også for mange skjønnhetspletter i boka til at den blir for flink og glatt.