TV-anmeldelse: «Bryllup, begravelse og dåp» på TV 2

Ekteparet bak «Änglagård» sjarmerer igjen

Umulig å ikke bli glad i.

FÅR FEMMER: Paret bak «Änglagård» er tilbake med miniserien «Bryllup, begravelse og dåp», som har premiere på TV 2 søndag kveld. Video: C More Vis mer Vis mer

«Bryllup, begravelse og dåp»

5 1 6

Miniserie

Søndag 28. april kl 21.45.
Beskrivelse:

Varmt familiedrama i fire deler fra filmekteparet bak «Änglagård».

Kanal:

TV 2 og TV 2 Sumo

«Feiltastiske rollefigurer det er umulig ikke å bli glad i.»
Se alle anmeldelser

TV: Bryllupsfester kan være skjellsettende for langt flere enn brudeparet. Det er sjelden man blir minnet mer på tiden som har gått, hvor man er i livet, og hvilke nye roller man spiller og skal spille fremover, som ved slike transformative milepæler. I tillegg er alle følelser utenpå kroppen. Det er en oppskrift på eksistensielle småkriser, og dertilhørende lite veloverveide valg.

Dette vet filmekteparet Colin Nutley og Helena Bergström, og har brukt det som springbrett til et varmt, sjarmerende og sorgmuntert lite familiedrama om uventede livsendringer i livets sensommer.

Det er over tjuefem år siden hele Skandinavia falt pladask for Nutley og Bergströms film «Änglagård», og som så mange filmskapere dette tiåret har de tatt skrittet inn i fjernsynsverden. Begge skriver manus, syttifem år gamle Nutleys regi er fortsatt vital, og Bergströms hovedrolletolkning som Grace er uanstrengt fabelaktig.

HURRAAAA: Det er ikke noe å si på idyllen i «Bryllup, begravelse og dåp». Foto: Jan Töve
HURRAAAA: Det er ikke noe å si på idyllen i «Bryllup, begravelse og dåp». Foto: Jan Töve Vis mer

To brudar

Vi starter med et bryllup mellom «to brudar», for å si det på svensk, i en herskapsbolig i enden av en allé med høye trær, et motiv som nærmest må ha blitt Nutleys varemerke nå. Graces datter Meja skal gifte seg med sin Sunny (Angelika Prick), og det meste av første episode går med på å sette opp rollegalleriet, og skildre bryllupet mens relasjonene sakte, men sikkert etableres. Det er en velprøvd og velfungerende fortellerteknikk (bare tenk åpningen på «Gudfaren»).

Det skjer ikke all verdens, men som alltid i bryllup ligger det hele tiden en lovnad i luften om livsendring og potensiell skandale, og mens vi venter er det en liten fryd å følge med på dynamikkene som etter hvert utfolder seg i de to brudefamiliene.

Det som omsider skjer, i et øyeblikk av uvettig, alkoholindusert bryllupseufori, blir snøballen som begynner å rulle, og snur livet på hodet for de to familiene.

Fokusskifte

Etter bryllupet skifter historien fokus til i hovedsak å handle om Grace og ektemannen (Johan H:son Kjellgren (sic)), og Sunnys foreldre, pianisten Samuel (Philip Zandén), og new age-stemoren hennes (Maria Lundqvist), som ikke går av veien for å gråte litt hvis hun ikke finner chakraen sin.

Oppi det hele har vi også en besk bestemor, og Graces servile prestebror Valentin.

Enkel handling

Det veksles nennsomt mellom humor, drama, sorg og latter, alt badet i sommersol og varme farger. Noe annet var vel ikke å forvente av mannen bak «Änglagård». Serien tar seg god tid, og lar situasjonene leve, Nutley nedprioriterer overdreven og intrikat plotting og gir heller mye rom til skuespill, karakterarbeid og atmosfære. Serien overlater til rollefigurene og relasjonene å være komplekse, og gjør handlingen enkel.

Manus er ukomplisert, iblant ganske forutsigbart (det er ikke akkurat «Game of Thrones»-aktig spoilerfrykt med en sånn tittel), men befolket av troverdige, mangefasetterte og feiltastiske rollefigurer det er umulig ikke å bli glad i.

(Anmeldelsen er basert på de første to av fire episoder.)