El Cuero

Flinke folk, magre låter.

CD: På et lovende debutalbum oppførte El Cuero seg som et de facto Neil Young & Crazy Horse-coverband, bare med egne låter. Man kunne også se for seg et ungt Hellbillies med fuzzpedalene i bånn. Det er derfor en ikke ubetydelig logikk i å hente inn Hellbillies-gitarist Lars Håvard Haugen til å produsere oppfølgeren. Det verste «Ragged Glory»-kjøret er tonet noe ned til fordel for et blåere og ikke lenger overstadig fuzzmarinert americanaopplegg. Men den gevinsten El Cuero ideelt sett skulle hentet ut gjennom å løsrive seg mer fra hovedinspirasjonskilden uteblir, i hvert fall låtmessig. Disse gutta kan virkelig spille, derfor er det frustrerende at bandets låtskriving framstår såpass skrinn og uttørket såvel melodisk som tempomessig. «This Town» gir et popanslag til flanellskjorterocken som man gjerne skulle hørt i resten av materialet også. Veien er i dette tilfellet kort fra god smak og de beste intensjoner til kjedsomhetens slettelandskap.