SUSER INN: Elbilen Nissan Leaf er Norges mest solgte elbil og Norges tredje mest solge nybil. Det er plass til flere miljøbiler på veiene. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix.
SUSER INN: Elbilen Nissan Leaf er Norges mest solgte elbil og Norges tredje mest solge nybil. Det er plass til flere miljøbiler på veiene. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix.Vis mer

Elbilsatsingen bør fortsette

Det er ikke sånn at fordi noe er både attraktivt og miljøvennlig, så må det være noe galt et sted.

Kommentar

Når tilstrekkelig mange har syntes at noe har vært kult lenge nok, svinger pendelen, og det blir om å gjøre å være mest mulig kritisk. For tida er det elbilen, særlig teslaen, som får unngjelde. «Jeg skal i hvert fall ikke gjøre som min forgjenger og kjøpe Tesla», forsikret Jonas Gahr Støre i partilederdebatten etter statsbudsjettet. Erna Solberg og Siv var opptatt av å forsvare at de vil gjøre det billigere å kjøpe alle slags nye biler, og påpekte at «det er ikke alle som har råd til å kjøpe Tesla».

Det er lett å forstå politikernes behov for å snobbe ned når de enten: a) Har 50 mill på bok, b) Ganske mange av velgerne har det  c) Ganske mange av velgerne ikke er opptatt av klima. Men det blir noe bakstreversk å snakke ned bilen som har snudd opp-ned på bilindustrien og bidratt til den norske elbilsuksessen. Det blir som å snakke ned sin egen politiske seier.

For politikere fra alle partier har gjennom flere år vedtatt fordeler som fritak fra engangsavgift og moms, lav årsavgift, tilgang til kollektivfelt, gratis parkering, bomstasjoner og lading. Denne politikken har sammen med den teknologiske revolusjonen gjort Norge til det landet med høyest prosentandel elbiler i hele verden. 35 prosent av alle elbiler som ble solgt i Vest-Europa første halvår 2014, havnet i Norge. Politikk og teknologi har virket sammen og gitt politikerne på Stortinget akkurat det de ønsket seg: Flere miljøbiler på veiene og lavere klimagassutslipp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klimaeffekten står beskrevet i regjeringens nasjonalbudsjett. Tilrettelegging for miljøbiler har bidratt til lavere utslipp fra personbiler. Dette er et av de mest vellykkede klimatiltakene i transportsektoren. Selv om produksjon av elbiler i dag gir større CO2-utslipp enn produksjon av bensin- og dieselbiler, er totalregnskapet i et livsløpsperspektiv klart positivt, ifølge Transportøkonomisk institutt.

Norge har gode forutsetninger for å være el-pilot, med ren kraftsektor og råd til å subsidiere overgangen. Selvsagt redder ikke ett land og en bilprodusent verden alene. California, Frankrike og Tyskland har innført lignende incentiver som Norge. EU har som Norge innført et strengt lavutslippskrav for biler innen 2020. Disse virkemidlene har sammen med konkurransen fra Silicon Valley, ført til at flere bilprodusenter har giret om i satsinga på miljøløsninger. Ifølge Zero er det et tenkelig framtidsscenario at batteriproduksjon vil følge samme utviklingsbane som solenergi, der masseproduksjon har gitt et kraftig kostnadsfall. Det er heller ikke usannsynlig at land som Kina kan komme til å satse på batterifabrikker slik de har satset på sol, for å redusere oljeimporten. Selv oljeanalytikere sier nå at det grønne skiftet er i gang.

Ikke alle gleder seg på ferden. Noen klager over at det bare er rikinger i Oslo vest som kjører elbil. Vi er mange i Oslo øst, over hele landet og med helt normal tykkelse på lommeboka som kjører elbil, men påstanden er delvis rett. Og hvorfor skulle det være et problem at rike kjører elbil? Første stopp i elbilens klassereise var idealistene. Andre stopp, etter et teknologisk gigasprang, var de med god råd. Nyhet: Også rike mennesker kan bidra. Hva så om noen er vel så mye motivert av incentiver, rekkevidde, hestekrefter og komfort som av klima? Det viktige er at endringen skjer. Skulle elbilen ha vært forbeholdt idealistene, ville den ha stått på stedet hvil.

Det er heldigvis ikke sånn at fordi noe er både attraktivt og miljøvennlig, så må det være noe galt et sted.

De som går foran, skaper marked og teknologiutvikling. I kjølvannet av de første elbilene, kommer et bruktmarked. Det kommer rimeligere modeller, bedre modeller. Elbilen er på vei mot tredje stopp på reisen — folk flest. Nå topper den salgsstatistikkene. Og det er slett ikke bare Tesla, det er Nissan, BMW, Audi, Kia, Golf og Renault. Og om et par år kommer billigteslaen.

Det politiske målet er en bilpark med null utslipp innen 2050. Det er langt dit. Bare 1,33 prosent av bilparken er elektrisk. I mellomtida trengs en løsning som passer for flere mellom fjell og fjord. Det er her de ladbare hybridbilene kommer inn. Regjeringen rakk ikke å innføre fordeler for hybridene i statsbudsjettet, blir det sagt, men mye tyder på at det kommer i revidert budsjett til våren. Det baner vei for nye miljøbiler, fra Volvo, Mitsubishi, Porsche. Kanskje partilederne finner noe som passer folkelig-imaget. Hvis de vil nå sitt eget mål, bør de øvrige elbilfordelene bør fortsette utover taket på 50000 biler, som trolig blir nådd til våren.

Men om vi blir kastet ut av kollektivfeltet — greit nok. Det er litt flaut å kjøre der uansett.