Mens kampen om kronene i statsbudsjettet strammer seg til, beveger flere partier seg i spørsmålet om elbilavgiftens utforming. Både Senterpartiet og Arbeiderpartiet har foreslått å kutte i støtten til de dyreste elbilene. Det er forståelig. Som Tesla-eier Harald Eia peker på i Dagens Næringsliv, «tærer» støtten til Tesla-eierne «på samfunnslimet». Det gir grunn for å tenke nytt.
Dagens Næringsliv har presentert regnestykker som viser at Tesla-eiere «tjener 1,1 millioner kroner i snitt» og at de totalt har fått 2,3 milliarder i subsidier.
Finansdepartementet beregner at en Tesla gir nesten 300 000 kroner i avgiftslettelse. Til sammenlikning gir en elbil som Nissan Leaf bare 63 000 kroner i lettelse. Årsaken ligger i at elbilene har momsfritak. Jo dyrere bil, jo mer moms slipper du å betale.
Det gjør imidlertid også at beregningene blir noe kunstige. En må anta at Tesla-eierne hadde kjøpt en like dyr bensinbil eller kjøpt Teslaen selv uten subsidien, for å kunne beregne med sparte utgifter ved eventuelle kutt i avgiftene.
De store subsidiene til de rikeste blant oss, har fått Ap til å foreslå et tak på elbilstøtten på omtrent én halv million kroner. Koster bilen mer, får du ikke momsfritak mer prisen som overstiger 500 000 kr.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Senterpartiets Per Olaf Lundteigen har foreslått en annen modell, hvor momsfritaket erstattes med en flat subsidie til alle som kjøper en elbil. Det vil utgjøre 140 000 kroner per bil.
Lundteigens forslag er appellerende. Det synliggjør tydelig kostnaden i statsbudsjettet, samtidig som det har en mye bedre fordelingsprofil enn dagens innretning. Det vil også gi et betydelig insentiv til vanlige folk som snuser på en bil til omtrent 300 000 kroner. En liknende modell fikk derfor støtte av Grønn skattekommisjon.
Men det kommer ikke uten kostnader. De billigste elbilene kjører ikke langt nok til å kunne konkurrere med bensinbiler. Fortsatt er hovedproblemet at 85 prosent fortsatt kjøper biler som forurenser. Det vil også svekke vår rolle som driver av den beste elbilteknologien. Det taler for å beholde subsidiene. Men her er mye gjort allerede. Den neste generasjons elbiler er rett rundt hjørnet. Disse vil ha lengre rekkevidde.
Miljøpolitikken bør være så rasjonell og kostnadseffektiv som mulig, men den er også avhengig av folkelig støtte. Foruten å bidra til teknologiskifte, har dette vært det fremste argumentet for å subsidiere elbiler framfor å avgiftsbelegge bensin- og dieselbiler mer. Men når subsidier i hundretusenkroner-klassen går til de rikeste, blir argumentet snudd på hodet. Det alene taler for en omlegging av elbilsubsidiene.
