Elbow

Ikke helt Champions League.

CD: Elbow er et av de ansiktsløse bandene i postbritpop-floraen som gjerne buntes sammen med Athlete og Embrace i «Coldplay»-generasjonen. Elbow tilfører sin utvilsomt norgesvennlige poprockmelankoli en muskuløs tyngde og digerhet som fjerner noe av det oppskriftsmessige sutrepreget - en formildende omstendighet så god som noen. Samtidig er ikke «Leaders Of The Free World» noe å falle av stolen for heller, det måtte i så fall være en eufori basert på ekstremt lave forventninger. Elbow kjemper bra, men er og blir et midt-på-tabellen-lag. Arbeidsmoral og vilje gjør at de kan slå de store i enkeltkamper (åpningslåta «Station Apporach» , refrengmektige «Forget Myself» er fine enkeltprestasjoner), men mot landsmennene Doves\' noe oversette plate av året, «Some Cities», blir det for eksempel et knepent tap. Og da ryker plassen i Champions League også.