Eldkvarn

Svenske veteraner med høy Dylan-faktor.

CD: Dette er ei plate som er lett å bli glad i. Fine melodier. Fyldige, sugende arrangementer. Sterke historier formidlet i form av drivende rock-lyrikk. En hes og energisk vokalist. Ei plate der ballader veksler med rock\'n\'roll, spinkle ballader med røff country. Vokalt lyder Eldkvarns Plura Jonsson som en blanding av Mikael Wiehe og Ulf Lundell. Og alle tre har meget høy gjeld til Bob Dylan. Både tematikk i tekstene og store deler av arrangementene til Eldkvarn er Dylan-inspirerte så det holder. Fra starten av spiller Claes von Heijne piano og hammond med et driv verden hørte første gang da Al Kooper ble hyret til Dylans band på «Highway 61 Revisited». Også den stadige kretsingen rundt tapt kjærlighet og rastløs flukt gjennom en forvirret verden minner om Dylan. «Minnenas motell» er en stilig og personlig utført blanding av «Desolation Row» og Eagles\' «Hotel California». Jeg velger å tro at henvisningene er gjort med overlegg.