UBRUKT RESSURS: «Skal vi kapre framtidas pensjonister til frivillig innsats, må det legges godt til rette for såkalt «totimersfrivilligheten»,» skriver artikkelforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
UBRUKT RESSURS: «Skal vi kapre framtidas pensjonister til frivillig innsats, må det legges godt til rette for såkalt «totimersfrivilligheten»,» skriver artikkelforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Eldrebølgekraft

Mange av de kommende pensjonistene vil være friske og spreke, og ha mulighet for å ta i et tak for andre

Eldrebølgen innebærer økt behov for pleie og omsorg. Men mange av de kommende pensjonistene vil være friske og spreke, og ha mulighet for å ta i et tak for andre. De vil utgjøre en «eldrebølgekraft» som vi må legge til rette for å utløse.

Nasjonalforeningen for folkehelsen fikk nylig utført en spørreundersøkelse i gruppen 60 år og eldre. Over 30 prosent kan tenke seg å være besøks- eller aktivitetsvenn for en som har demens, med litt opplæring og veiledning. Denne positive viljen må tas på alvor. Men det er ikke slik at framtidas spreke pensjonister i utgangspunktet tvinner tommeltotter og venter på fritidstilbud. Framtidas pensjonister vil være like opptatt av selvrealisering som de var i arbeidslivet. De vil reise, utdanne seg, og i ledige stunder stille opp for barn og barnebarn. Skal vi kapre disse til frivillig innsats, må det legges godt til rette for såkalt «totimersfrivilligheten».

Det er ikke etablert gode nok støtteordninger for å utløse framtidas «eldrebølgekraft». Dette må helseministeren se på i oppfølging av NOUen «Innovasjon i omsorg» (NOU 11: 2011) om hun ønsker hjelp fra flere frivillig hender.

Psykolog Lise Næss ga i Dagbladet 21. juni en god beskrivelse av hva gode sykehjem bør være. Det sentrale er at hver enkelt sine ressurser og restfunksjoner kan opprettholdes lengst mulig. Virkeligheten i dag er at mange sykehjem har for lite tilbud om aktivitet. Mens en stor del av de eldre i framtida vil være aktive og friske, vil et økende antall mennesker også trenge hjelp til å takle sykdom og ensomhet. Ensomhet og passivitet er både psykisk og fysisk skadelig. Dette må helsetjenestene ta tak i, men også frivillige vil ha å tilby, både på sykehjem og i hjemmebasert omsorg.

Antallet personer med demens vil øke fra drøyt 70 000 i dag til minst 140 000 i løpet av noen tiår. Denne omsorgsutfordringen krever nye løsninger, og vi må ikke la behovet for økt kapasitet gå ut over ambisjonene for kvalitet. For å sikre god livskvalitet til alle som vil trenge pleie og omsorg i framtida trengs også frivillige.

Frivillige kan bidra til at flere kan bo hjemme lenger, og ha mye bedre livskvalitet når de flytter til sykehjem. Frivillig innsats er ikke kostbar, men heller ikke gratis. Organisasjonene har behov for midler til å rekruttere, lære opp og veilede de som vil gjøre en innsats.

Med god tilrettelegging kan stat, kommuner og frivillige organisasjoner bistå familier som er rammet av demens, slik at syke og pårørende kan få et bedre liv.

Lisbet Rugtvedt
Lisbet Rugtvedt Vis mer