MINDRE PENGER: Mens lønnsmottakere årlig justeres opp i lønn for å holde tritt med kostnadsutviklingen i landet, vil pensjonistene få dårligere kjøpekraft for hvert år som går, skriver Siv Jensen.
Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
MINDRE PENGER: Mens lønnsmottakere årlig justeres opp i lønn for å holde tritt med kostnadsutviklingen i landet, vil pensjonistene få dårligere kjøpekraft for hvert år som går, skriver Siv Jensen. Foto: Gorm Kallestad / NTB ScanpixVis mer

Eldredag for ingenting

Jens Stoltenberg holder takketaler til dem som bygget landet. Men de eldre er fortsatt statens fremste salderingspost.

I dag er verdens eldredag. FNs internasjonale eldredag 2012 har temaet «Lange liv former fremtiden». Dagen ble stiftet av FNs generalforsamling for over 20 år siden, og skal fremme de eldres sak. På arrangement etter arrangement har fremtredende politikere med makt lovet bot og bedring når de har feiret sammen med de eldre.

Status vel 20 år etter at feiringen av dagen tok til er at de eldre fortsatt er statens fremste salderingspost.

For fire år siden gratulerte statsminister Jens Stoltenberg landets eldre med dagen, og takket for at de hadde vært med på å bygge opp landet. Han understreket at dagen var en «viktig felles markering av at vi som samfunn setter pris på våre eldre.» Tre år etter, 1. januar 2011 trådte den nye pensjonsreformen i kraft, og de flotte ordene om «takk for at dere bygget landet» var erstattet med dårligere økonomiske vilkår for pensjonistene.

Hvert år fremover skal løpende pensjoner underreguleres i forhold til utviklingen for lønnsmottagere. Det betyr at mens lønnsmottakere årlig justeres opp i lønn for å holde tritt med kostnadsutviklingen i landet, vil pensjonistene få dårligere kjøpekraft for hvert år som går. Dette rammer de med lavest pensjon hardest.

I tillegg innføres nye skatteregler som rammer mange pensjonister. Trygdeavgiften for pensjonister øker fra 3 til 4,7 prosent. For mange er likevel utryggheten størst. Endringene i pensjonsreformen er ikke gjort for å gjøre norske pensjoner forståelige, trygge eller tilpasset hver enkelt pensjonist - men med det ene mål for øyet om at staten skal spare penger.

Det er en utfordring at vi i fremtiden vil være færre yrkesaktive bak hver pensjonist. At flere pensjonister skal føre til kutt i pensjonene er ingen logisk slutning, men en politisk beslutning. For dagens regjering er det mer politisk opportunt å ramme landets eldre, enn å ta ytelser fra arbeidsfriske mennesker som kan og vil protestere mot regjeringens politikk.

La meg ta et eksempel: Er det politisk mulig for den rødgrønne regjeringen å legge frem et forslag som innebærer at arbeidsledige som er gifte eller samboende skal få et kutt i dagpengene? Selvsagt ikke. Et slikt forslag ville ført til umiddelbare reaksjoner.

Men landets pensjonister har i årevis måttet finne seg i at grunnpensjonen automatisk kuttes med 15 prosent om en er samboende eller gift, eller hvis ektefellen har inntekt. Siden 1989 er det fremmet forslag i Stortinget om at ingen pensjonister skal straffes for å være gifte. Hver eneste gang stemmer partiene fra SV til Høyre mot.

Den velstanden Norge nyter godt av i dag har ikke kommet av seg selv. Pensjonistene har bygget landet gjennom et uendelig antall arbeidstimer gjennom et langt liv. Den viktigste suksessfaktoren for vår velstand har ikke vært oljen, men menneskene.

Gjennom et langt liv sparer hver og en av oss i felleskassen. Det er noe av det fineste i norsk velferdspolitikk. Går det oss ille, vet vi at det er et sikkerhetsnett vi alle har betalt for. Det er en rettighet vi har betalt for. På samme måte som at den yrkesorganisasjonen du er medlem av stiller opp, om noe går galt på arbeidsplassen. Det er en trygghet du har betalt for av dine egne penger.

Følg oss på Twitter

Siden vi allerede har betalt for helsetjenestene via skatteseddelen, ville vi aldri funnet oss i at et sykehus krevde betaling for å gi oss behandling om vi ble syke. Rammes vi av hjerteinfarkt, krever ikke sykebilen betaling for å kjøre oss til sykehuset.

For landets eldre er det annerledes. Når landets eldre blir skrøpelige og havner på sykehjem er det slettes ikke gratis. Da krever nemlig staten 85 prosent av pensjonen din. I tillegg til andre trekk. Det som blir igjen skal dekke alle personlige utgifter.

I praksis er det dermed økonomisk risikosport for et pensjonistpar om den ene havner på sykehjem. Den som sitter igjen i felles bolig sitter også med utgiftene som nå skal betales av en i stedet for to pensjoner. Fribeløpet som den enkelte får beholde den dagen hun havner på sykehjem, har stått stille siden begynnelsen av 90-tallet.

Å havne på sykehjem er kanskje den siste store forandringen for livene våre når vi blir eldre. For mange er det tungt. At mange samtidig må innse at en ikke har råd til bursdagspresanger til barnebarna sine gjør det ikke lettere.

Norge er et godt land å leve i. Vi har det grunnleggende godt og trygt. Men når FNs eldredag feires i dag er det ingen grunn til å hevde at ting ikke kan bli bedre. Når festtalene fra ordførere, statsråder og ansvarlige politikere skal hylle dem som bygget landet, er det på sin plass og også erkjenne ansvaret. Ellers feirer vi eldredag for ingenting.

Frp-leder  Siv Jensen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Frp-leder Siv Jensen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer