Eldreforlik

Eldreomsorg var en av valgkampens store saker. Alle var enige om at en forbedring må til, men utover det var det stort sett kjekling… Eller var det egentlig det?

Det var kanskje ikke alle som fikk det med seg, men midt i valgkampens hete ble det faktisk oppnådd en viktig enighet om eldreomsorgen: KrFs forslag om en langsiktig, tverrpolitisk satsing, tilsvarende eldreforliket i 1997, fikk bred oppslutning, også fra Regjeringen.

Første gang vi tok initiativ til dette var i januar 2006. Da vendte Regjeringen tommelen ned. Men så, midt i valgkampen, kom både Stoltenberg og Brustad på glid. De forstod det som også TV2s seere hadde forstått da de kåret KrFs forslag til valgkampens beste sak, at det som må til er at partiene går sammen om et langsiktig, forpliktende løft for de eldre. Statsministeren sendte attpåtil et brev til Dagfinn Høybråten der han imøtekom forslaget og varslet at Regjeringen ville komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2008.

Nå er valgbodene trukket bort fra Karl Johan. Jeg velger å tro at Stoltenbergs brev og Aps kjendistunge eldremarkering i valgkampen betyr at Regjeringen mener alvor. Det er likevel ikke til å komme forbi at den virkelige testen kommer i statsbud- sjettet 5. oktober. Da får vi vite i hvilken grad Regjeringen er villig til å påta seg klare og langsiktige forpliktelser i forhold til de eldre.

Løfter og brev er lite verdt dersom ikke det følges opp i praksis. Vi regner med at Regjeringen kjenner sin besøkelsestid. Regjeringen må legge frem et budsjett med konkrete forslag til både økonomiske og juridiske virkemidler for å styrke eldreomsorgen for årene frem til 2015.

Følgende bør være med:

•Tusenvis av nye

sykehjemsplasser og omsorgsboliger

•Spesialisering i

eldreomsorgen, med særlig

fokus på kvalifisert personale

og egne enheter for demens,

rehabilitering og omsorg for døende

•Nye studieplasser innen

høyere helseutdanninger

•Økt satsing på videre-

utdanninger i eldreomsorg på høgskolene

•Tiltak for å skaffe

tilstrekkelig antall lærlinge- plasser for helsefagarbeidere

•Styrking av fagutdanningen

innen omsorgsfag, med ny

finansieringsordning og økt

kapasitet

•Dobbelt så mange

utdanningsstillinger for

geriatere

•Kraftig satsing på fore-

byggende eldreomsorg

•Styrking av forskning i

eldreomsorg, herunder demens

•Økte satser på omsorgslønn og bedre avlastningsordninger

•Tilskudd til frivillige organiasasjoner som Livsglede

for eldre og andre aktivitets-

tiltak

•Opprettelse av etiske komiteer

i eldreomsorgen

I tillegg må de eldre få styrkede juridiske rettigheter, som for eksempel rett til et botilbud basert på medisinsk tilstand og egne ønsker – blant annet enerom og skjermede enheter for demente –, rett til aktivitetstilbud, rett til rehabilitering og rett til å dø der en selv ønsker. Dette skal være lovfestede rettigheter, som det må få konsekvenser å bryte.

Vi har god tradisjon i Norge for å gå sammen om de store og viktige sakene, og finne løsninger på tvers av partigrensene. Eldreomsorg er en slik sak. Det er ingen tvil om at vi sammen kan få til et løft for de eldre. Da bør vi også gjøre det.