PAPIRMØLLE: - Man snakker om å «produsere tjenester», som om å yte hjelp til mennesker er det samme som å lage varer i en produksjonsbedrift. Det meste skal rapporteres og kontrolleres. Det betyr at det kun er det som kan telles som teller, skriver artikkelforfatteren. Foto: Frank May / NTB scanpix
PAPIRMØLLE: - Man snakker om å «produsere tjenester», som om å yte hjelp til mennesker er det samme som å lage varer i en produksjonsbedrift. Det meste skal rapporteres og kontrolleres. Det betyr at det kun er det som kan telles som teller, skriver artikkelforfatteren. Foto: Frank May / NTB scanpixVis mer

Eldreomsorgen drukner i papir

Eldreomsorgens største fiende er jungelen av byråkratiske forordninger, teoretiske indikatorer, kvalitetssystemer, bruker- og pårørendeundersøkelser og veiledere.

Meninger

Det har aldri manglet på gode hensikter og vakre målsettinger i eldreomsorgen. Allikevel vet vi at mange lever uverdige liv både med hjemmebasert omsorg og på institusjonspregede sykehjem på grunn av dårlig bemanning og kompetanse. Vi institusjonaliserer eldre i kaserner – såkalte langtidshjem – som aldri kan tilfredsstille kravene til et hjemlig bomiljø, som Stortinget vedtok for tretti år siden. Alt dette strider mot politiske mål og lovmessige krav til en god og verdig eldreomsorg.

Spaltist

Tore Nyseter

har flere år bak seg i helse- og sosialsektoren og offentlig forvaltning. Han er nå pensjonist, og har skrevet boka "Velferd på avveie". Han sitter i Det sentrale eldreråd i Oslo kommune.

Siste publiserte innlegg

Nå er det valgår, og partiene er igjen i gang med å overbevise velgerne om at eldreomsorgen skal gis prioritet. Det går fire år mellom hver gang denne øvelsen gjøres. Men hvordan går det med løftene? Her er noen eksempler:

Allerede i 1985 vedtok Stortinget at vi ikke skulle bygge sykehjem som ingen vil bo i om tretti år, og at sykehjem ikke skal være en institusjon men en boform. Det har ikke skjedd. Da verdighetsgarantien ble vedtatt, en lovhjemlet forskrift fra 2010, proklamerte helseministeren at det ikke skulle bli en papirbestemmelse. Den er blitt en papirbestemmelse for svært mange.

I 1993 lanserte regjeringen eneromsgarantien. Den skulle gjennomføres i løpet av fem år. Skiftende regjeringer har senere gjentatt løftet med jevne mellomrom. Over 24 år senere er det fortsatt steder i landet hvor eldre med pleie- og omsorgsbehov må bo på dobbeltrom.

I 2011 gikk helse- og sosialministeren ut og sa at regjeringen har et overordnet mål om at det skal bygges 12000 nye sykehjemsplasser innen 2015. Løftet ble ikke holdt.

Løftebruddene skyldes, blant annet, at eldreomsorgen (som mye av den øvrige velferden) er blitt viklet inn i en jungel av bestemmelser, kvalitetssystemer, veiledere, undersøkelser og rapporter. For eksempel er «Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten», på 93 sider, har 241 lovhenvisninger og 53 litteraturhenvisninger.

Dette har skapt et overadministrert byråkrati som mister de eldre og menneskene av syne. Man snakker om å «produsere tjenester», som om å yte hjelp til mennesker er det samme som å lage varer i en produksjonsbedrift. Det meste skal rapporteres og kontrolleres. Det betyr at det kun er det som kan telles som teller. Men mennesker lar seg ikke kategorisere og man kan ikke lage manualer for hvordan individuell hjelp skal gis. Dette handler om faglig skjønn, etikk og holdninger, og ikke om byråkratiske og teoretiske forordninger.

Regjeringen har varslet en kvalitetsreform for eldre som skal innføres i 2019. Det er også satt i gang med et arbeid med ny trygghetsstandard i sykehjem, som skal gjennomføres innenfor gjeldende budsjettrammer. Erfaringer forteller oss at statlige standarder, indikatorer og stortingsmeldinger ikke sikrer god kvalitet. De foreslåtte reformene står i fare for å lide samme skjebne som eksemplene ovenfor.

Dette er eldreomsorgens mørke bakside. Det er på tide å se kritisk på alt dette. Den viktigste reformen framover må være å sanere og samordne det enorme mylder av papirbestemmelser, med tilhørende byråkrater. Bare i Oslo sitter det ti personer i Sykehjemsetaten og lager spørreundersøkelser. I departementskontorene sitter en tilsvarende gjeng.

God eldreomsorg skjer i møtet mellom den eldre og den som yter pleie- og omsorg. Derfor trengs det først og fremst nødvendig kompetanse og tilstrekkelig bemanning, ikke mer papir.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook