Electrelane

Det er alltid ålreit med litterære referanser.

CD: Jentegruppa Electrelane er som musikalske diplomatbarn. Vokalisten Verity Susman synger på tre forskjellige språk, og bandet føler tydeligvis ingen spesiell tilhørighet til en spesifikk sjanger. Resultatet blir at andrealbumet «The Power Out» for det meste høres ut som en godt mixet cocktail av bandets inspirasjonskilder. En skvett distansert My Bloody Valentine her, en dæsj eksperimentell Stereolab der. For ikke å snakke om en tynn, men veldig viktig sukkerrand av riot grrls-inspirasjon. Tyskspråklige «This Deed» inneholder til og med utdrag fra Nietzsche. Tidvis er det ganske interessant, men andre ganger er det litt, vel, vagt.

Unntaket er overdådig vakre «The Valleys» , som ved å forene kor og dramatisk pop gir begrepet «en salig blanding» en helt ny dimensjon. Det kan se ut til at The Polyphonic Spree har fått konkurranse om indiekorkronen.