GOD TRAKTERING:  Russlands president Vladimir Putin i OL-mottakelse for verdensledere der IOC er vertskap. Foto:  EPA/ALEXEI NIKOLSKY/NTB Scanpix
GOD TRAKTERING: Russlands president Vladimir Putin i OL-mottakelse for verdensledere der IOC er vertskap. Foto: EPA/ALEXEI NIKOLSKY/NTB ScanpixVis mer

Elefanten i rommet

Her kommer litt surt i det søte: OL er et pyntet lik som stinker av korrupsjon, forråtnelse og politisk servilitet.

Kommentar

DE OLYMPISKE LEKER er ikke bare idrett, men også et fantastisk politisk fargeskrin. En palett med et register i myk pastell som kan dekke over alt som er heslig, undertrykkende eller bedervet. Her finnes en sammenhengende historie med høydepunkter som Hitlers nazi-OL i 1936, Bresjnevs Sovjet-OL i 1980 og de røde keisernes storslåtte propagandashow i Beijing i 2008. I går gikk denne ilden videre til Putin-OL i Sotsji. Ilden er for øvrig en idé klekket ut av Hitlers propagandaminister Joseph Goebbels. Da den ble tent første gang 20. juli 1936 i Hellas, var formålet å smelte sammen nazismen med den olympiske idé. Metoden var ikke spesielt subtil: Tysk optikk tente ilden mens kampsangen til stormtroppene i SA («Horst Wessel») ble avsunget. Selvsagt er slike ubehageligheter overmalt og gjemt. Fasadebygging er en olympisk gren med lange tradisjoner.

I NORGE ER DE olympiske vinterlekene et sted der himmel og jord smelter sammen. Det nasjonale antar åndelige dimensjoner som i neste omgang forgyller og opphøyer vår identitet. Medaljene er bevisene på at vi er overlegne og annerledes, en liten nasjon med store muskler. Geometrien i flagget er ikke et kors, men skispor som krysser landet. Det som definerer det norske. Sluttproduktet er en miks av det nasjonale, det individuelle, det kommersielle og troen på konkurransen som naturlov. Den historiske høvdingen for alt dette er polarhelten og nasjonsbyggeren Fridtjof Nansen. Glemt er at Nansen allerede i 1902 ga uttrykk for et helt annet idrettssyn: «Øv idrett, men sky sport og alskens rekorder».

Å MINNE OM DETTE i Sotsji-OLs åpningsfase, er kanskje å hive syre i alterkalken. Et forsøk på å drepe idrettsgleden. Det er ikke motivet. Tvert imot er poenget at ekte glede over idrett ikke lar seg forene med den utviklingen som lenge har preget organisasjonene og de store sportsarrangementene. Den olympiske komité (IOC) og det internasjonale fotballforbundet (FIFA) er så infisert av korrupsjon og åreforkalkning at de har mistet enhver troverdighet. Selv i den vakre fotballens Morgedal, dvs. Brasil, er det politiske protester mot VMs kostnadsnivå og elitepreg. IOC har utviklet sine egne svakheter: Arrangementene selges til høystbydende som gjerne er autoritære regimer med dype lommer og behov for å skinne på verdenshimmelen. De siste tiåra har OL vært til salgs hos griske og korrupte toppfolk i OL-systemet. Resultatet er blitt arrangementer med astronomiske prislapper og arkitektur som ville kledd Las Vegas.

OL I SOTSJI er kronbeviset på forfallet i den olympiske bevegelsen. Den gjør alt for å lukke øynene for homofilistriden. Prislappen er på over 300 milliarder kroner, godt over Beijing (250 mrd.) som var mer komplekse sommerleker. Sotsji koster fem ganger mer enn OL i Vancouver. Korrupsjonsnivået er likevel mest rekordskapende. Presidenten i det internasjonale skiforbundet, Gian-Franco Kasper, som også er IOC-medlem, har uttalt at så mye som 110 milliarder kan ha blitt borte i korrupsjon. Den tidligere russiske visestatsministeren, Boris Nemtsov, har anslått korrupsjonsnivået til 150 milliarder. Andre rapporter trekker regionale narkobaroner inn i pengefesten. Det hele blir ikke lekrere av at islamske terrorgrupper gjerne vil markere seg.

Vladimir Putin, den politiske tsaren fra KGB, mener likevel det er verdt pengene. OL skal overfor hele verden - og hjemme - bekrefte at Russland er på vei til ny storhet og makt. Her ligger også forklaringen på at et vinter-OL er lagt til en subtropisk badeby. Sotsji befinner seg i det urolige Kaukasus der det i praksis pågår en krig mot islamske og nasjonalistiske grupper. Nord-Kaukasus er den delen av Russland som siden Sovjetunionens oppløsning har vært mest problematisk å holde innenfor den russiske føderasjonen. OL er en manifestasjon av at Kaukasus er en del av Russland.

Alt dette bekymrer våre hjemlige OL-tilhengere rett bak. 23 politikere og OL-byråkrater har reist til Sotsji for å reklamere for Oslos OL-søknad. Vi får håpe de hygger seg. Prislappen på seks millioner kroner bør gi rom for det. Vi andre får glede oss over vårt eget IOC-medlem Gerhard Heiberg. Hver gang han åpner munnen synker oppslutningen om å legge OL i 2022 til Oslo.