Høydepunktene - eller lavmålene, om man vil - i Trumps tale mandag kveld var det endelige farvel til kilmamålene i Paris-avtalen, det fullstendige fraværet av alt snakk om demokrati og menneskerettigheter, og det varslede oppgjøret med Kina og Russland, som fikk redusert sin status fra å være USAs «partnere» til å bli USAs «rivaler».
Av dette er det siste det mest interessante. At Trump velger å ikke skjønne noe av klimapolitikk, og at han gir blaffen i menneskerettigheter, er gammel nytt. Men at han skulle utfordre Kina og Russland ble solgt inn som noe stort og nytt etter hvert som Det hvite hus lekket stadig større deler av Trumps tale mandag morgen. I det nye nasjonale sikkerhetsdokumentet heter det:
- Kina og Russland utfordrer amerikansk makt, innflytelse og interesser, og prøver å undergrave amerikansk sikkerhet og velstand. De vil gjøre økonomien mindre fri og rettferdig, de vil bygge opp sin militære kapasitet, og de vil kontrollere informasjon og data for å undertrykke sine samfunn og øke sin innflytelse.
Hva var dette? En varslet handelskrig mot Kina? En ideologisk konfrontasjon mot Russland? Det var ikke godt å si.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger