Elefantene i Nidarosdomen

En spennende historie om kulturgods på vandring.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Hva gjorde en elefanttrone i Nidarosdomen på slutten av 1200-tallet? Ja, det spurte nok restauratørene hverandre om da restene av dette eksotiske møblet ramlet ut av veggen under rivingen av det gamle hovedtårnet 600 år seinere. I dag fins fragmentene fra elefanttronen som en museal montasje i Erkebispegården i Trondheim, og bak bitene av stein ligger en spennende historie.

I boka «Elefantene i Nidarosdomen - Fra steinhoggerlivet i St. Olavs katedral» setter kunsthistorikeren og filmmannen Sverre Krüger tronstolen inn i en spennende sammenheng, der den framtrer på bakgrunn av middelalderens verdensbilde.

200 fagfolk

Med et rikt forråd av fakta og historiene til tre fiktive steinhoggere gir Krüger oss en miljøskildring av det liv som utspant seg, og de mange kulturelle inntrykk som smeltet sammen i bygghytta ved Domen. Der man via den tids signaturer - steinhoggermerkene i murene - har registrert godt over 200 fagfolk fra fjernt og nær. De hadde ikke bare håndverksmessig kunnskap som kapital, men bar også med seg en rikt blandet billedverden i bagasjen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer