Eleganse og verdighet

Emmylou Harris (56) fortsetter å øse av sin nyoppdagede låtskriverkilde.

Sjekk resten av dagens musikkanmeldelser

Det er tiårets aller mest imponerende career move .

Emmylou Harris, vår alles kjære sangfugl, gudinneaktig countryartist og verdens mest populære duettpartnere, fant plutselig ut - i en alder av 53 år - at det jo egentlig var låtskriver hun skulle være når hun ble voksen.

Artistisk åpenbaring

Bortsett fra «The Ballad Of Sally Rose» fra 1985, som hun skrev sammen med sin daværende ektemann Paul Kennerley, var «Red Dirt Girl» fra 2000 en artistisk åpenbaring fra en dame som først og fremst har brukt sitt talent på å synge andres materiale, eller å kaste vokal glans over de raspete stemmene til for eksempel Steve Earle, Bob Dylan og Neil Young.

Vi hadde antakeligvis sittet her og snakket varmt om henne selv hvis hun «bare» hadde nøyd seg med å være Gram Parsons' foretrukne harmonisanger på «G.P.» og «Grievous Angel».

Svevende sound

«Stumble Into Grace» er en naturlig og logisk fortsettelse av den artistiske reposisjoneringen Em' foretok med den Daniel Lanois-produserte, Grammy-vinnende «Wrecking Ball» i 1995 og på nevnte «Red Dirt Girl».

Det er et album som med sitt svevende, atmosfæriske og ekkopregede sound (produksjon av Lanois-disippel Malcolm Burn) har relativt lite med countrymusikk å gjøre, men som samtidig er utvetydig forankret i amerikansk folketradisjon, på samme måte som Bob Dylans moderne klassiker «Time Out Of Mind».

Mediterende soulmusikk

I likhet med sistnevnte, representerer «Stumble Into Grace» en form for mediterende, hvit soulmusikk som kler alderdoms- og dødsgrublerier særdeles godt.

«Strong Hand» (dedisert til June Carter Cash), «Lost Unto This World» (skrevet sammen med Daniel Lanois) og den gospelaktige avslutningen «Cup Of Kindness» er de beste eksemplene på hvordan man kan eldes med eleganse og verdighet uten å måtte ty til replikering av gamle bedrifter.