På 80-tallet skapte senegaleseren mbalax, en miks av afrikansk og karibisk musikk og vestlige poprytmer. Den ble så populær at Orchestra Baobab kastet inn håndkleet, men da gruppa gjorde comeback i høst, var N'Dour et naturlig valg som gjestevokalist!
Senegaleseren har samarbeidet med Peter Gabriel, Sting, Paul Simon og Neneh Cherry (du husker vel «Seven Seconds» fra 94?), og på den noe mer pop- og rockorienterte «Joko» (2000) var Wyclef Jean en av flere produsenter. Det gjorde plata noe ujevn, selv om den fortsatt står seg godt.
Med «Nothing's In Vain (Coono Du Réér)» har han valgt et mer akustisk - og afrikansk - uttrykk. Habib Faye (gitar/bass/keyboards) er N'Dours medprodusent på 11 av 13 låter, og det sikrer en større jevnhet. Rytmefesten er ikke avlyst, men det er også en klart mykere tilnærming i melodiene enn sist.
Plata åpner ubeskrivelig vakkert med «Tan Bi», med tradisjonelle instrumenter som kora (21-strengs harpe), xalam (femstrengs lutt) og riti (enstrengs fele). Den ene perlen avløser den andre opp mot en mer poppreget avslutning med et par ballader delvis på engelsk, produsert av franske Pascal Obispo. Her er det lite igjen av det afrikanske, men det rokker ikke ved N'Dours enestående troverdighet som verdensmusiker.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
