Elegant Ferry

Bryan Ferry forfører med sin kulhet og sødmefylte melankoli. Men den udiskutable sjarmen og skjelvende stemmen var ikke nok til å lage en klassisk aften.

Få vet at det var roadie Tom Skjeklesæther som satt oppunder lysriggen og drysset plastikksnø på Bryan Ferry under «A Hard Rain's Gonna Fall», da Roxy Music gjestet Chateau Neuf på «Siren»-turneen i 1975.

25 år seinere satt Skjeklesæther og 1400 andre i Oslo Konserthus og hørte en Ferry som gir rockere i sein middelalder et godt rykte. I motsetning til en mengde av sine samtidige fra 70-tallet, holder Ferry seg unna tåpelige gjenforeninger. Isteden spiller han inn andres låter.

Holder seg godt

For å yte sitt nye repertoar rettferdighet hadde Ferry derfor med seg både strykekvartett, blåserrekke, harpist, kontrabassist, pianist, gitarist og trommeslager når han i går gjestet Konserthuset. Det 13 mann sterke orkesteret fikk god anledning til å spille seg opp før Mr. Cool entret scenen først i fjerde låt. Til å være født det året krigen tok slutt holder han seg uforskammet godt. Som en eksklusiv nattklubbartist skrider han over scenen med små effektfulle dansetrinn og håndbevegelser. Eller han klamrer seg til mikrofonstativet med lukkede øyne og skjelvende, fintfølende røst.

Nye eller gamle svisker, solomateriale eller Roxy Music-hits; Ferry behandler låtene med kjærlighet og nerve. Han har en tilstedeværelse i låtmaterialet som ikke er påtatt, men som bringer liv til den slentrende elegansen og den bittersøte undertonen som ligger i låtmaterialet.

Myk og elegant

Han gjør en forrykende flott «Casanova» fra Roxy Musics 74-utgivelse «Country Life». Han gjør den ettertenksomme og lengselsfulle «Where Or When» med stor innlevelse. Under «The Only Face» tar han selv over flygelet og leverer en myk og elegant tolkning.

Et eller annet sted midtveis blir det noe litt stillestående og forutsigbart over hele settingen. Ferry selv stivner aldri, men orkesterarrangementene er sjelden veldig spennende. Stryke-babsene (lillesøstrene til bombene som gikk igjen på Roxy Music-coverne?) og blåsergubbene er heller ikke alltid like heldige når de skal gå fra Cole Porter-land til Roxy Music-hits.

Men når Ferry crooner seg forførerisk gjennom «Falling In Love Again», «Just One Of Those Things», Roxy Music-klassikeren «Avalon», John Lennons «Jealous Guy» og sin egen storhit fra 70-tallet, «Let's Stick Together», tilfredsstiller han uten problemer sitt publikum.

Ferry er en entertainer av rang, en sjelden scenesjarmør og en helt særegen vokalist. Vi hører han gjerne igjen. .