Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Elegant og estetisk kultur-tur

Bli med professor Trond Berg Eriksen og tegner Finn Graff på en Italia-reise full av kulturopplevelser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Idéhistorieprofessor Trond Berg Eriksen har med sin kunnskapsmengde, sin arrogante evne til spissformuleringer og ikke minst en helt sjelden spiritualitet klart å bringe idéhistorien ut av det tilsynelatende hermetiserte universitetsmiljøet (noe som muligens har falt visse av hans kolleger tungt for brystet). Han har skrevet om bl.a. Nietzsche, Freud og Dante, og i 1997 ga han ut reiseboka «Sør for Alpene, øst for Po» om Lombardia og Veneto. Nå fortsetter han reisen i følge med tegneren Finn Graff, fra Romagna, gjennom la Marche og Umbria til Toscana. Reisebrevene sto også på trykk i Dagbladet i sommer.

Og denne over tre hundres siders praktboka er fullpakket med stoff.

Den handler om goterkonger, romerherskere, etruskere, flagellanter, fyrster, paver, forfattere, billedkunstnere og vitenskapsmenn - hver av dem representanter for ei tid. Omtalene er supplert med mer forelesningsaktige idéhistoriske oversikter med hovedvekt på overgangen fra middelalder til renessanse - et nytt verdensbilde og også et nytt syn på billedkunsten. Her er også et utall beskrivelser av fresker, malerier, skulpturer - så inngående at de nok best egner seg til å leses på stedet.

Kuriositeter

Så er da heller ikke boka skrevet for å ligge på kaffebordet her hjemme. Den er ment som en slags kulturguide på reisen, der vi følger Berg Eriksen mens han elegant fletter inn kuriosa mens han passerer, som at Frans av Assisi fikk fjellet La verna i gave av en greve i håp om at denne skulle frelse sin sjel. I Pistoia nevner Berg Eriksen en passant at Catilina ble drept like ved - «den unge Ibsens opprørshelt, som neppe var stort mer enn en liten hevner».

Personlig er jeg mest svak for nettopp disse passasjene, der han tillater seg noen Egon Friedell-aktige spissformuleringer og subjektive sleivspark.

Som at Katarina av Siena kom til et kloster full av gamle hurper, en betraktning over idioten Karl 4, den sure Dante, men snille Machiavelli osv.

Rørende hjelpeløshet

Berg Eriksen legger heller ikke skjul på sin forakt for billig badeturisme i Rimini eller stupide amerikanere som kjøper dårlig og dyr vin i Montepulciano når de får utsøkt vin i det mer ukjente nabodistriktet. For feinschmeckeren avslører gjerne sine favoritter: oster, olivenoljer, små ukjente landsbyer.

Han skildrer også landskapet, og her får han uvurderlig hjelp av Finn Graff.

Hans landskaps- og folkelivsskildringer gjør boka til en estetisk perle. Her er også portretter av romerske profiler som egner seg ypperlig for Finn Graffs penn.

At Berg Eriksen også har gjort visse forsøk på en mer privat reiseskildring, er ikke fullt så vellykket. Det blir med noen gode lunsjer, utsøkte viner og parkeringsproblemer de to hadde, og da med skolestilaktige avslutninger som at «det ble en begivenhetsrik dag». Denne akademiske hjelpeløsheten er aller mest rørende (dette ikke ironisk ment) når han i et forgjeves og malplassert forsøk på folkelighet forteller at han etter endt dag slo på fjernsynet og akkurat rakk å se «Flo lage en ypperlig scoring for Chelsea».

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!