Elegant og intimt

Halfdan Kjerulf som salongløve.

Halfdan Kjerulfs klavermusikk har alltid hatt en viss sjarm, de få gangene vi har fått sjansen til å møte den på konsert. Men det gir en tilleggsgevinst å høre seg gjennom alt han har skrevet for instrumentet, slik Simax-utgivelsen med samtlige klaververker nå gir anledning til. Da blir det nemlig påfallende hvor smidig og raffinert Kjerulf føyer seg inn i salongmusikkens idiom, ikke minst der han har norsk folkemusikk med i bagasjen.

Nå har ikke salongmusikk stått høyt i kurs på parnasset, særlig ikke når det var snakk om norsk nasjonsbygging i stedet for underholdning. Men det kunne jo ikke Kjerulf vite, der han finpusset sitt musikalske vidd og sin melodiske innfallsrikdom for å komme på talefot med tidas tonefall, en elevert musikalsk konversasjonskunst, der også en komponist som Chopin søkte hjemstavn. Skulle vi sammenlikne med nyere fenomener, måtte det være Jan Johanssons ulike bud på «Jazz på svenska» for noen tiår siden, som ingen kom på å bebreide for mangel på seriøst nasjonalt sinnelag.

Nytelsen forhøyes av Einar Steen-Nøklebergs spill, som tar ut hele registret for alt hva det er verd, men som også har kort vei fra elegantierens brusende fjær til intimitetens gjemmer.

Og høres det litt mye ut med tre CD-er, så har Simax like godt gitt ut en kortversjon for én CD også.